Jeg digger intervaller. En økt kan være unnagjort i løpet av ett kvarter, og siden jeg er velsignet med både tredemølle på jobb og i gymmet i toppetasjen hjemme, er det kjempelett å bare gjøre det liksom. Man kan jo forsåvidt løpe intervaller ute også, men i Dubai har det lenge vært for varmt for denslags. Dessuten er jeg flink til å slacke off når jeg blir sliten, og jeg liker derfor best å gjøre intervaller på mølla slik at jeg “tvinges” til å holde rett tempo.
Hva slags intervaller jeg gjør varierer, men jeg har i det siste (året!) vært hektet på 30/30 sek intervaller. Det betyr altså at jeg løper 30 sekunder, og hopper av mølla og hviler i 30 sekunder. 18 km/t var lenge standardtempo, men nå har jeg begynt å øke tempoet litt. Jeg løper 12 stk intervaller og tempoet er som følger: 18 km/t, 18.1 km/t, 18.2 km/t, 18.3 km/t, 18.4 km/t, 18.5 km/t, 18.5 km/t, 18.4 km/t, 18.3 km/t, 18.2 km/t, 18.1 km/t, 18.0 km/t. Det blir en slags pyramide og jeg høyer altså tempoet med 0,1 km/t per intervall, peaker på 18,5 km/t, og kan deretter motivere meg med at tempoet vil gå nedover. Dette har funket som smurt de siste ukene. Inntil i dag.
Jeg var så –> <– nære å gi opp på den 8-ende intervallen, men bet tenna sammen og fullførte. Jeg fatter bare ikke hvorfor det var så sinnsykt mye mer slitsomt idag liksom!? Det var jo eksakt samme opplegg som vanlig, riktig nok på en nye mølle (jeg snek meg inn på herrenes gym ettersom tredemøllene i jentegymmet var opptatt), men likevel. Mulig den beinøkta fra igår satt bedre i enn jeg trodde da jeg våknet i morges..?
Anyways, nå er jeg ferdig med å klage, og ønsker dere en topp dag! Snaiks 🙂