Løpeturen min i morges ble litt lengre enn planlagt. Delvis fordi jeg på hjemveien kom på at jeg hadde bidratt litt til den siste episoden av Treningspodden og tok en omvei for å høre denne, og litt fordi det bare føltes lett å løpe i dag. Jeg hadde tatt med meg litt vann på turen, og måtte for en gangs skyld ikke bryte fordi jeg var tørst, så da bare løp jeg videre.
Underveis kom jeg til å tenke på at det siste jeg viste på Instagram i går var en liten recap over hvor mye sjokolade jeg presterte å spise sist uke. En ganske imponerende mengde til og med til meg å være. Jeg var faktisk innom tanken på å ikke løpe langt i dag nettopp for at folk ikke skulle tro at jeg var ute for å reparere for sist ukes synder, men kom heldigvis på bedre tanker. Men greia er at jeg faktisk har fått kommentarer på det før, at jeg poster matbilder, gjerne av den usunne sorten, etterfulgt av trening, og at det oppleves som noe negativt.
Jeg synes nesten det er litt trist at folk skal bry seg om slikt, men kan jo på en måte skjønne at det utad kan virke annerledes enn det egentlig er. For i dag var det digg å løpe, og dermed løp jeg. Ikke for å gjøre opp for gårdagens inntak.
Samtidig kan jeg jo være så ærlig at jeg heller ikke legger en super lett økt dagen etter et etegilde, fordi da vet jeg jo at jeg har mye futt i kroppen til en god økt. I mitt hode er det nemlig forskjell på å trene for å kompensere for å ha spist mye mat, kontra å trene for å ta utnytte av et overskudd av mat. Are you with me?
Men ja, jeg er virkelig på sjokoladekjøret om dagen, og nå som storebror har fyllt opp både skuffer og skap med enda mer norsk sjokolade ser det ikke ut til å ta slutt med det første. Det hører også til historien at jeg snart får mensen da, så jeg satser på at suget går over på naturlig vis når den tiden i måneden er over. Inshallah!
Snaiks 🙂