Dere vet nok til nå at jeg liker å trene bein, og har antagelig fått en forståelse av hvilke øvelser som er mine favoritter også ettersom jeg ikke akkurat er superflink til å variere treningen min. En øvelse som derimot ikke har vært en gjenganger i min trening det siste året (?!) er markløft. Foruten å gjøre middels tunge markløft i en sirkeltrening en gang i blant har det blitt svært lite tunge, type lavrep, markløft på denne fruen (jeg pleier å si frøken, men fikk beskjed fra svigermor om at jeg ikke er frøken lenger, så fra nå blir det frue for alle penga ;-)).
Grunnen til at jeg omtrent har kuttet ut tunge markløft er enkel: jeg jobbet meg opp til en vekt som var for tung til at jeg klarte å holde bra teknikk gjennom hele løftet, og fikk dermed vondt i korsryggen dagen derpå. I stedet for å senke belastningen til en vekt jeg kunne håndtere, sluttet jeg helt enkelt å gjøre markløft. Var jeg klar over at det ikke var smart? Absolutt! Gjorde jeg det likevel? Selvsagt.
Så ja, der har dere meg liksom. Sist uke derimot kjente jeg at nok var nok. Jeg ville gjøre markløft og de skulle være tunge. Og jeg skulle ikke få vondt i ryggen dagen etterpå. Og jeg ville helst klare det uten såkalt mixed grip (en hånd supinert, en hånd pronert).
5 x 5 i mark på 100 kg ble det i sist uke, og ikveld var ikke matematikken helt på min side (iblant er det vanskelig å telle til 5 tydeligvis) så det ble 6’ere på samme vekt. Økten så ut som følger:
A1) 4 x 6 markløft @ 100 kg B1) 3 x 12 negative GHR B2) 3 x 12 toes to bar (uten kipp-doh!) C1) 3 x 12+12 hofteløft @ 100 kg C2) 3 x 12 TRX knee tuck
Det beste av alt er at det kjentes lett ut. Tomlene mine holdt jo på å bli knuste siden jeg måtte hookgrippe dritten, men hallo, jeg klager ikke. Hei markløft, så kult at vi er venner igjen 🙂
