Idag startet jeg for en gangs skyld ikke jobb kl 07.00. Men det gjorde Ian, og dermed våknet jeg da han sto opp. Jeg prøvde en stund å tvinge meg selv til å sovne om igjen, men da det ikke gikk, og jeg vet at det oftest bare gjør meg enda trøttere, bestemte jeg meg for å starte dagen istedet.
To kopper espresso på sengekanten, og jeg hadde likevel masse tid igjen før jeg måtte på jobb. Da fikk jeg den geniale ideen om å løpe intervaller. Hvor denne morgen-energien kom fra vet jeg ikke, men som vanlig smidde jeg mens jernet var varmt.
10 intervaller, 30/30 sek som vanlig. Jeg pustet og peste mens det sto på, men åååååh så godt det føles når jeg er ferdig! Jeg får virkelig en “klappesegselvpåskulderen-fyttisåflinkjegharvært”-følelse 😉
Hva kan du gjøre idag for å få frem samme følelse?