..eller i alle fall for hver uke. For akkurat i dag, etter tre dager på rappen med relativt tung styrketrening, kjennes kroppen mer sliten og støl enn sterk. Jeg ligger i skrivende stund i horisontalen på en solseng, og det blir nok ikke så mye mer aktivitet enn det på meg i dag. Til Kaia våkner da vel og merke 😉
Edit: jeg begynte på dette innlegget på stranden, så nå har Kaia våknet OG sovnet igjen, og dermed inntar jeg horisontalen på sofaen 😀
Vi er allerede 4 uker inn i det online treningsprogrammet vårt nå, og jeg skal ærlig innrømme at jeg i starten gledet meg mest over alle andre som hadde lyst til å bli med, enn til å starte selv. Jeg angret på at jeg hadde lovet å bli med, og tenkte at jeg kunne gjøre programmene en uke eller to, for så å snike meg unna. But still, here I am.
Dette er faktisk bare andre gang ever at jeg følger et spesifikt treningsprogram. Den første gangen jeg gjorde det var i 2005 da Ian holdt på med sin PT-utdannelse og satte opp fullkroppsprogram og intervaller til meg. Jeg tror ikke jeg lyver om jeg sier at jeg følgte samme program i ca ett år, og da var det ikke fokus på å ha progresjon i hver økt for å si det sånn. Det jeg ville da var å ha en plan, og å helt enkelt vite hva jeg skulle gjøre når jeg kom til gymmet.
Jeg kan ikke huske når jeg begynte å komponere mine egne økter, men det er altså det jeg har gjort for det meste, og jeg har trivdes svært godt med det. Jeg har blitt sterkere, men det er mye mulig, og ganske sannsynlig, at jeg hadde blitt sterkere dersom jeg hadde hatt mer struktur over treningene mine. Det som likevel har stoppet meg er at jeg har likt å ha “friheten” til å kjøre frivendinger dersom det fristet en dag, eller noen kjappe intervaller dersom tiden var knapp, uten å være styrt av noe annet. Og så har jeg tenkt sånn at hva om det er knebøy på programmet en dag jeg ikke har lyst til å trene knebøy? Da vil jeg jo ikke kose meg like mye med bøy som når jeg gjør de “frivillig”, og risken for å begynne å mislike øvelser jeg egentlig liker har altså gjort at jeg har valgt å heller trene på gefuhlen.
Litt av det kjente jeg på de første ukene med online-programmet. Noen av øktene var jo omtrent akkurat som jeg ville satt de opp selv, men likevel kjente jeg meg tvunget til å gjøre dem, og tok meg selv i å klage flere ganger. De siste to ukene derimot har jeg vært glad for å bare kunne gå inn i gymmet og vite at dersom jeg bare følger planen så får jeg en bra økt. Det er slitsomt og til tider helt j**lig når det står på, men desto bedre er mestringsfølelsen etterpå. Og så er det jo ganske (les: veldig) gøy og motiverende å se svart på hvitt at jeg faktisk blir sterkere. Jeg har jo alltid logget øktene mine, men fremgangen blir liksom så tydelig nå som opplegget er likt hver uke. Så, jeg sniker meg ikke unna enda 😉
Hva med dere, følger dere program, eller trener dere det som passer der og da?