Før jeg ble personlig trener var jeg litt sånn “øh, personlig trening, det er jo ikke annet enn å betale noen for å telle repetisjoner liksom”. Og jeg har jo lært for lenge siden at personlig trener handler om så mye mer enn telling av repetisjoner, men det er likevel ganske ironisk at det er nettop det jeg synes er vanskeligst med jobben min. Å telle repetisjoner.
Vel, kanskje ikke vanskeligst, men spør noen av kundene mine og de vil kunne fortelle deg at jeg ganske så ofte bommer med repetisjonsantallet. Som regel teller jeg for seint, og kundene ender opp med å måtte gjøre flere reps som følge. Jeg pleier å trøste dem med å kalle det bonusreps 😉
Idag var det meg selv mine manglende matematikkunnskaper gikk utover. Jeg har nemlig kjørt hofteløft på 90 kg de siste gangene for å få mer av denne berømte kontakten med rumpa. Faila tdeligvis litt med adderingen der ja, og oppdaget midt i første sett at jeg faktisk hadde totalt 110 kg på hoftene. Men det gikk jo på ett vis, selv om jeg kanskje ikke hadde like mye kontroll som når jeg “kun” har 90 kg. Neste gang satser jeg på 100 kg, så får vi se om det er lagom.
Forøvrig så økten ut som følger:
A1) 5 x 5 knebøy @ 90 kg B1) 3 x 8+8 bulgarsk split @ 60 kg C1) 2 x 10+10 hofteløft @ 110 kg
PS! Jeg kan legge til at jeg fikk 6’er i matematikk både skriftlig og muntlig da jeg gikk ut av videregående altså. Det bare ser ut som at jeg har gått litt back to basics siden den gang 😉