I går sov jeg til klokken var ti over ett (!!!) og var mildt sagt sjokkert da jeg våknet. Resten av dagen vet jeg egentlig ikke hvor ble av, men trenings (som jeg hadde gledet meg til) ble det ikke noe av.
I dag trippet jeg derimot inn på gymmet, og gjorde standardøkten 10 x 10 med knebøy å nøytrale pullups. Seriøst, det blir jo så mye knebøy for tiden at jeg er redd lille bebis kommer ut med unormalt store quads som følge av mammas ensformige øvelsesutvalg liksom 😉
Men det var digg med styrketrening igjen. Det som derimot ikke var så digg var svimmelheten etterpå. Den kom bare helt plutselig, og selv om jeg ikke holdt på å svime av på skikkelig blir jeg jo litt ekstra nervøs av sånne ting når det ligger noen i magen. Men med litt logisk tenking fant jeg ut at det bare måtte være lavt blodsukker av å ikke ha spist frokost, og det hjalp når jeg fikk spist et eple. Fremover skal jeg passe på at jeg ikke trener for seint på formiddagen dersom jeg tar treningen før frokost.
I skrivende stund ligger jeg strekk ut på sofaen etter en stor skål tacosalat, og kjenner på spark og liv i magen. Det høres sikkert søtere ut å si at det føles som sommerfugler i magen, men jeg synes det minner mer om den rumlingen jeg fikk da jeg i gamledager spiste litt for mye Läckerol eller andre sukkerfrie produkter. Blir like overrasket hver gang det ikke kommer en fis som etterdønning av rumlingen jeg 😉 Snaiks!