Jeg håper og tror flere har fått med seg videoen fra Unicef om Sharenting. Den har i alle fall poppet opp hos meg flere ganger, og har et budskap om at foreldre skal la være å poste bilder av barna sine på Sosiale Medier.
Da jeg la ut link til videoen på min Instagram fikk jeg kommentar på at jeg var dobbelmoralsk siden jeg selv deler bilder av Kaia, men heldigvis var de fleste forståelsesfulle for at man kan lære av tidligere feil, og at det er lov å endre seg.
For jeg har jo tenkt at det er for seint å snu. Hvilken rolle spiller det at jeg slutter å dele bilder av henne nå, når jeg allerede har delt så mange bilder liksom. Men det går faktisk an å ombestemme seg.
Det er lenge siden jeg sluttet å legge ut noe som helst av Kaia på Snapchat, og dersom jeg legger ut et bilde av henne nå, på Instastory eller i feeden er det et nøye og gjennomtenkt valg. Sånn har det dessverre ikke alltid vært, og jeg kan ærlig innrømme at jeg angrer på at jeg har delt så mange bilder av henne tidligere.
For ca 2 år siden hadde vi besøk av en fotograf som tok fine bilder av meg og Kaia i bassenget. Jeg postet noen av de på Instagram, og opplevde for første gang at Instagram fjernet bildene mine. Jeg skjønte hvorfor de ble fjernet, men hadde bare helt ærlig ikke tenkt i de baner da jeg la ut bilder av en liten jente i bare badebukser. I dag hadde det ikke engang falt meg inn å legge ut samme bildene. Men å stoppe sharenting handler ikke bare om å unngå at feil bilder faller i feil hender. Det handler jo også om at det egentlig ikke er opp til foreldre å skape en identitet for barna på internett. Mange føler de kjenner Kaia når de treffer henne basert på det jeg har delt, og det liker jeg ikke.
Jeg beundrer og misunner de som aldri har vist barnet sitt på sosiale medier, men dømmer heller ikke de som deler. Men jeg kjenner at det frister mindre og mindre å la Kaia være så synlig i mine kanaler.
Jeg leste på Kvinneguiden at noen lurer på hvor det har blitt av Ian, så jeg får vel begynne å poste flere bilder av ham i stedet 😉