Da alarmen gikk av klokken 6.30 i morges på min eneste fridag var det like før jeg bare skrudde den av og sovnet om igjen. Men, idag ble årets Ice Warrior Challenge arrangert, og jeg måtte jo tilbake for å forsvare tittelen min 😉
Dette var altså samme opplegg som jeg deltok på i fjor, men løypen var både lengre og dermed hardere i år. Jeg kjente meg sliten nesten helt fra starten av, og hadde liksom ingen futt i kroppen. Det er litt av ett sjokk for kroppen å gå fra 25 begagelige grader til 4 minus på bare noen sekunder skal jeg love! Men det er jo kult altså! Kryping gjennom, over og under ting, snømåking, klatring, balansering og så det der jækla isbadet var noe av det vi måtte igjennom i dag.
Da jeg omsider kom i mål både kald, våt og med verdens vondeste følelse i brystet (jeg trodde seriøst jeg skulle hoste opp en lunge og var klar for å kapitulere), viste det seg at det skulle være verdt strevet. Jeg vant nemlig hele greia- 2 minutter foran neste jente på lista! I fjor tenkte jeg at jeg vant mest fordi det ikke var så mange jenter som deltok, men idag var det jo til og med 3 jenter fra årets DFC som deltok, så det var nok av konkurranse. Hallvard, som også vant i fjor hadde desverre enda bedre konkurranse, og klarte ikke å komme seg helt til topp i år. Det var virkelig kjipt, og jeg tror nesten jeg og Ian var like skuffet (og overraskede) som Hallvard selv..
Foruten heder og ære (;-P) vant jeg ett års medlemsskap på ett MMA-gym (spørs om jeg tar i bruk det!), en måneds fri leveranse av mat fra Kcal, en flybillett til Amsterdam og to netter på ett hotell med inngang til verdens (visstnok) største innendørs skibakke. Kult!
Anyways, nå tar jeg mannen og tørrhosten med meg til sengs. Gudd nait party people :-*