Yep. That’s me! Og hva skjedde der liksom? Før var jo jeg en sånn som anså alt over 10 repetisjoner for cardio, og kjørte omtrent utelukkende 5 x 5 i knebøy eller mark, og opp til 10 (!) sett med tunge pullups. Nå er 20 reps omtrent standard, og før jeg begynte å følge vårt eget online treningsprogram gjorde jeg nesten aldri færre enn 10 repetisjoner av noe. Så ja, what happened?
Først ble jeg gravid. Da endret jeg naturlig nok litt på hvordan jeg trente. Som jeg skrev i dette innlegget om graviditet og trening, så er det veldig individuelt hva som funker og ikke i en graviditet, men noen retningslinjer bør man likevel forholde seg til. En av de er å ikke trene med for høy intensitet, dvs bli for sliten. Og for meg handlet det da om å ikke tyne seg opp mot maks belastning i hva jeg kunne løfte og ikke. Så jeg senket belastningen, og økte heller litt på repetisjonsantallet.
Etter fødselen var det heller ikke aktuelt å legge på mye belastning. Jeg følte meg svak, og usikker på hvordan kroppen funket uten en stor kul på magen. Selvsagt tok jeg hensyn til dette og jobbet meg gradvis oppover, men hva med nå da? Det er jo over ett år siden jeg fødte, og man skulle tro kroppen var klar for å kjenne på litt tyngre belastning igjen, noe jeg forsåvidt også tror at den er. Likevel driver jeg og herjer med 20 repetisjoner i knebøy- og værst av alt, jeg liker det.
Greia er at med Kaia i gymmet er jeg nødt til å vite at jeg klarer å handtere belastningen jeg holder på med. Jeg kan ikke sette meg ned i en knebøy uten å vite at jeg relativt lett klarer å reise meg opp igjen, for alternativet er jo at jeg må droppe vekten, og det går jo ikke dersom hun plutselig står bak meg liksom. Så med mindre belastning øker jeg repetisjonsantallet, og dermed er jeg blitt highrep queen (som en Instagramfølger så fint påpekte). Det er ikke noe i veien med det forsåvidt, men jeg liker egentlig å kjøre tyngre og færre reps, så hadde jeg kunnet bestemme ville jeg nok heller gjort det.
En annen forskjell med treningen før og nå er at jeg alltid kjører fullkropp. Det er av den enkle grunn at jeg ikke vet hvor mange styrkeøkter jeg får hver uke, så derfor kan jeg ikke utelukke halve kroppen i tilfelle jeg plutselig ikke får trent den andre halvdelen den uka. Pluss, så har jeg alltid vært litt sånn typ “if I didn’t train legs, did I train at all?” 😉
En ting er i alle fall sikkert; det finnes mange veier til Rom i denne styrketreningsverdenen. Det er sikkert mange andre måter jeg kunne ha trent på som var mye mer effektive for f.eks styrkeøkning og prestasjon, men det er ikke alltid det som er målet. Så lenge man har det gøy på trening tenker jeg det meste må være lov 😉
Ha en strålendes helg fininger!
Snaiks 😀