Tenkte jeg måtte oppdatere litt her inne- jeg har jo tross alt ikke blogget siden i fjor 😉 Vel, det kunne vært en morsom nyttårsvits, jeg elsker jo virkelig sånne, men siden jeg knapt blogget skikkelig i hele fjor så er the joke on me.
Uansett, jeg tenkte jeg helt enkelt kunne klinke litt med ei litta recap av 2019, nesten som i gamledager 😉
Brace yourselves, dette blir et langt innlegg. Muligens det lengste i hele år! Hehe..
Januar
På starten av året fikk vi ENDELIG flytte inn i leiligheten som vi hadde kjøpt over 2 år tidligere. Det var et nybygg som skulle være klart for innflytt desember 2017. Vi flyttet inn januar 2019. That’s Dubai!
Det tok litt tid å komme seg på plass, bildene under her er fortsatt ikke blitt hengt opp, men jeg koste meg virkelig med innredning og å endelig få orden i skuffer og skap.
I slutten av måneden var det International Day i barnehagen. Jeg fikk lånt vikingkostyme fra en kollega, og jeg vet jammen ikke hvem som koste seg mest ass 😉
Februar
Leiligheten var fortsatt ikke klar, men det begynte å komme seg. Og endelig, etter maaaange år uten, fikk jeg tørketrommel. Åh, lykke!
Været var perfekt for utendørs løping så jeg tok utnytte av det. Da Kaia skulle ha recycle-day i barnehagen tok jeg frem min indre Jenny Skavlan, og jeg må si meg meget fornøyd med resultatet. IKEA-Chanel kjolen varte kanskje ikke så lenge, men jeg fikk et søtt foto om ikke annet.
I vinterferien kom mamma og pappa på besøk, og selv om det var en tur preget av både dårlig vær og sykdom var det som alltid godt å ha dem her. Jeg håper så inderlig vi får oppleve det igjen.
Ian fylte år og vi feiret med kake (som var bedre enn den så ut) og ballonger. Med mamma og pappa som barnevakt kunne vi til og med dra ut på date, og spiste et nydelig måltid på Asia Asia, etterfulgt av Bohemian Rhapsody på kino. Det er forøvrig antagelig den beste filmen jeg så i 2019. Jeg bare elsket den!
Mars
I starten av måneden fjonget vi oss til for en liten photoshoot med Athleat, selskapet som har sponset oss med matbokser de siste årene. Det er tuklet litt mer med lys og skygge enn jeg er vant til, men jeg likte resultatet likevel.
Det ble mye familyfuntime, både på gym, strand og kjøpesenter, og i slutten av måneden kom Ine Marie. Ian skulle til Egypt for å holde PT utdannelse med AFPT International, og fløy ned Ine Marie slik at jeg og Kaia fikk selskap. Han er en going han der. Og Ine Marie er snill som vil komme så ofte på besøk!
April
I april foreslo Ian at vi skulle prøve å samle alle tidligere kollegaer fra SHP, og selv om vi ikke fikk det til å klaffe for alle var det veldig koselig å treffe igjen de som kunne.
Et vennepar av oss er veldig flinke på å arrangere sammenkomster, og det nærmeste vi kom påskefeiring var på deres “Egg Hunt”. Sjekk snacks-bordet da, den dama kunne virkelig jobbet som party planner!
Mai
Dere husker vel Tour De Norway? Vel, det er i alle fall det jeg tenker på når jeg mimrer tilbake til mai. Ikke bare fikk vi treffe flere hundre (!) treningsglade og positive jenter, vi fikk jo se deler av Norge vi aldri har sett før. Vi fikk bare ikke sett nok! I tillegg fikk jeg det som må være en av mine beste løpeopplevelser typ ever. Den alene er grunn nok til å reise tilbake til Trondheim liksom. Jeg håper virkelig vi kan gjenta den der Tour De Norway altså.
17. mai i Norge ble det også, det er en fin tradisjon.
Juni
Kaia hadde sin siste dag i barnehagen. Typ for alltid. Jeg gråt da hun startet, og jeg gråt da hun var ferdig. Jeg er så stolt av den store, lille jenta vår.
Andre uken i juni reiste vi til svigerfars hus i Portugal. Der var vi noen dager alene før jeg dro til Oslo for å være med på Funkyginechallenge. Det eventet var jo bare så rått, og jeg har allerede fridd til Jørgine om å få være med på årets 😉
Jeg kommer aldri til å glemme følelsen da Ine Marie og hennes Ørjan plutselig stod på døren i Portugal. Jeg visste ikke at de skulle komme, og har nok aldri vært så overrasket i mitt liv. En uke senere kom mamma og pappa, og noen dager etter det kom storebror. I noen dager hadde jeg en helt fantastisk familieferie. Helt til den var alt annet.
Juli
At pappa fikk slag var grusomt nok i seg, men at vi var i Portugal da det skjedde gjorde det om mulig enda værre. Vi fikk knapt være hos ham en time om dagen, og mellom hver besøkstid dro vi hjem til svigerfars hus og spiste og sov mens pappa lå alene i en sykehusseng i et fremmed land. De 10 dagene han var på sykehuset i Portugal er som en vond drøm, og jeg vil helst fortrenge minnene fra den tiden.
Pappa ble fløyet til Stavanger med ambulansefly. Vi var livredde for påkjenningen det kunne medføre, men det var jo ikke noe alternativ å bli i Portugal. Etterhvert ble han flyttet til Lassa rehabiliteringssenter. Mamma sov hos ham omtrent hver natt, og det ble mye kjøring frem og tilbake mellom Egersund og Stavanger resten av sommeren.
Vi gjorde litt normale ting i mellom, men det var med en konstant dårlig samvittighet. Ovenfor pappa, men kanskje mest ovenfor mamma. Den dårlige samvittigheten er en del av meg enda, men den har blitt svakere etter hvert som at pappa har blitt bedre.
August
I august besøkte vi Soma gård, og jeg og mamma hadde en liten tur til Kristiansand. Vi drakk vin, spiste og shoppet, og sov en natt på hotell. Den turen gjorde oss godt.
Jeg og Ian hadde også noen treningsevent før vi dro fra Norge. Vi var i Kvinesdal, på Ålgård og Varhaug, og så i Oslo bokstavelig talt på veien hjem til Dubai.
September
Kaia ble skolejente, og jeg trodde hjertet mitt skulle briste. Men det gikk bedre for henne enn mora, si.
Jeg testet Barrys Bootcamp for første gang, og Rasmus kom til Dubai for å ta bilder til boka mi. Det var en meget svett, men gøy opplevelse.
Oktober
Jeg ble tegnet (!), var hos frisøren, og begynte å trene litt på Desert Barbell, gymmet til en tidligere kollega. Bursdager, playdates og til og med en ladies night ble det også.
Ine Marie kom til Dubai, uten å bo hos oss! Dagen etter reiste vi nemlig til Norge, og hun var der på jentetur. Altså, what? Det var seriøst helt rart å være hjemme i Norge mens hun var i Dubai.
Men hjemme fikk jeg treffe både familie og venner, og ikke minst se pappa sin fremgang. Da vi reiste i september kunne han røre på foten, nå gikk han me krykke! Det var helt fantastisk å se.
November
I starten av november dro vi tilbake til Dubai igjen, og selv om det var trist var det godt å vite at det ikke var lenge til jul og nok en tur hjem.
Jeg og Ian sto opp midt på natten for å være med på Dubai Road Run, og onkel Ole kom på besøk. Vi fant endelig utemøbler som passet både balkong og lommebok. Løpegleden var sterk som aldri før, og vi dro på Dubai Opera for aller første gang.
Jeg grein litt av Skal Vi Danse, og så kom Ine Marie og Ørjan på besøk, til oss denne gang 😉
Boken min var endelig ferdig, og det aller første eksemplaret ble sendt til meg. Det var stas det!
Desember
Kaia ble 4 år og vi feiret i en park med jentene i klassen. Jeg og Ian dro på Fitawards, men det var ingen høydare i forhold til da vi var der i 2013.
Vi var på Ripe Market med gode venner, og så gikk turen hjem til Norge igjen.
Pappa kom hjem fra sykehuset samme dag som oss, og det var fantastisk å slippe å dra på et sykehus for å se ham. Noen juletradisjoner var som før; julekonsert med Pål Rake, etterfulgt av jentejulebord og en dag i bakrus, og noen juletradisjoner ble satt på pause. Vi hadde kjøpt juletre, men i år håper jeg vi kan få hogge selv. Med pappa.
Forsinket, men fortsatt godt nyttår fine lesere. Jeg setter pris på at dere fortsatt henger med her 🙂