Det begynner å gå opp for meg at vi snart ikke har SHP mer, så i dag har det blitt litt grinings. Jeg prøver å få solgt det som selges kan på Dubizzle, Dubai’s svar på Finn.no, og da jeg ryddet ut av Ian sin skrivebordspult i dag ble det rett og slett for meget. Random notater, visittkort og småting som minnet meg om hvor mye han har fått til gjorde at det rant over. I typ 45 minutter non-stop. Jeg er glad for valget vi har tatt, men det er fortsatt helt forferdelig trist at denne epoken i livet er over.
Det er flere grunner til at vi solgte, men hovedgrunnen er vel at Ian fikk tilbud om en spennende jobb som gjorde det vanskelig for ham å sjonglere SHP samtidig. Og så må det være lov å si at det å drive eget medfører mye hodebry som jeg er veldig glad for at han nå slipper. Men ja, trist er det likevel.
Og apropo trist, i morgen er siste økt med treningsreisegjengen! Den starter tidlig, så jeg må sove.
Gudd nait!