I dag postet jeg en video av en liten treningsøkt jeg gjorde mens vi var på stranda på Instagram. Med konkret informasjon om hvor mange repetisjoner jeg gjorde og hvor mange runder. I bare bikini. Så når jeg nå skal sette meg ned å skrive litt om Sunn Fornuft Plakaten, ett kjempebra initiativ for bloggere i kampen mot spiseforstyrrelser, føler jeg meg litt sånn der #fail.
Sunn Fornuft Plakaten er rekke retningslinjer utarbeidet for bevisstgjøre bloggere om hva slags påvirkningskraft de har på unge jenter (og gutter!) når det kommer til kroppsbilde og idealer. For litt siden ble jeg spurt om å være med på prosjektet, og jeg sa selvsagt ja. Over 60 bloggere er med og “står sammen mot spiseforstyrrelser”.
Flere av punktene følger jeg allerede, det er liksom helt naturlig for meg å ikke redigere bildene mine når jeg ikke vet hvordan man gjør det en gang, mens noen av punktene traff meg litt mer. Og så er det noen punkter som jeg kanskje ikke kommer til å følge en gang.
Jeg har f.eks aldri hatt noe i mot å svare på hvor mye jeg veier og hvor høy jeg er og sånn. Jeg har nok tenkt at personen har spurt for å se om jeg “tørr” å svare, og det gjør meg absolutt ingenting å fortelle hvor mye jeg veier. Det er jo bare ett tall. Men så er det jo akkurat det, at for mange er det så mye mer enn ett tall dessverre, og man sammenligner seg med andre og så blir alt bare feil. Så kanskje jeg skal bli litt mer forsiktig med å dele sånt..?
Punktet som handler om å fokusere på treningsglede fremfor hvor langt man løper og hvor mange repetisjoner man tar vet jeg at jeg ikke kommer til å klare å følge. Jeg har skrevet en ganske så detaljert treningsdagbok like lenge som denne bloggen har eksistert omtrent, så å endre på det ville gjort vondt i sjelen (les: OCD’en min). Jeg kunne jo strengt tatt ha skrevet treningslogg uten å nevne belastning og sånt, men det er bare det at det er så sinnsykt motiverende for meg selv å se at det faktisk blir litt fremgang av all denne treningen min, at jeg vet jeg ikke klarer å la være. Så jeg håper at jeg klarer å få gjennom nok treningsglede likevel, selv om jeg kanskje deler litt for mye detaljer om øktene mine.
Jeg gjør nok også mye feil når det gjelder å vise frem kroppen min (ref: treningsvideo i bare bikini, pluss en haug andre lettkledde #shamelesselfies), og man kan jo virkelig stille seg spørsmålet om hvor grensa går mellom å øke kroppspress, og å være stolt av kroppen sin liksom. Kanskje det ikke er en grense egentlig, men handler om personen som ser?
Ikke vet jeg, for dette er kompliserte greier. Men jeg skal i alle fall gjøre mitt beste for å vise sunn fornuft.
PS! Det er forresten alt annet enn sunn fornuft å trene på stranda i 140 varmegrader, bikini eller ei, men hva ellers skal man gjøre når det er skyer (!?) i Dubai liksom?