Altså, det at jeg fører treningsdagbok er mest for min egen del (OCD-delen av meg), men jeg vet jo at det er noen av dere som bruker den som #inspo, så derfor publiserer jeg den lell. Men det er altså helt innafor å scrolle forbi, no hard feelings 😉
Med fare for å terge på meg noen som mener jeg trener for mye eller har et usunt forhold til trening, så må jeg likevel få poengtere noe med sist ukes treningslogg. Jeg hadde nemlig ny rekord i antall dager treningsfri på rappen. Det har ikke skjedd på det jeg kan huske, til og med etter at jeg hadde født tror jeg at jeg var ute på en spasertur i alle fall, mens jeg i dag var på min femte dag uten trening.
Jeg skal ikke late som at det ikke gjør meg noe, for ellers hadde jeg vel ikke funnet det “viktig” nok til å ta opp, men jeg har ikke dårlig samvittighet for å ikke ha trent. Tvert i mot er jeg stolt over å ha “lyttet til kroppen”, og helt ærlig har ikke noe annet vært et alternativ. Sånn ca i alle fall. Første dagen hjemme følte jeg meg jo så dårlig at jeg ikke kunne se for meg å trene igjen ever again, mens i går hadde jeg nok trent dersom vi var i Dubai og det bare var å løpe rett over gata. MEN, jeg hadde vondt i både hals og hode i går, så det at treningssentrene her ligger litt lengre unna hjalp meg jammen med å lytte til kroppen en dag til 😉
I dag var halsen mye bedre. Jeg hoster opp litt slim, men det er mye bedre enn å ha følelsen av kniver i halsen ved hvert svelg. Derfor ble det i dag endelig en veldig etterlengtet økt. Jeg hadde allerede dagdrømt om hva første “comeback”-økt skulle bestå av, og dro til gymmet ett par hakk mer motivert enn vanlig forråsirresånn.
Med tanke på at jeg har blitt andpusten av å gå opp trappa de siste dagene var jeg forberedt på å ikke føle meg så sterk, men der tok jeg feil gitt! Knebøyen gikk lett, og pullupsene føltes ut som at jeg gjorde de med hjelp av strikk. Serr, det var en helt rå følelse! Kanskje det ligger noe i det der å ta 4 dager fri på rappen? 😉
Åh, trenings ass, I’ve missed you 😀
Snaiks!