Det var noen som insinuerte at jeg skrev for mye om Kaia på bloggen. Bare én person altså, men når man er ganske fersk som mamma kommer forsvarstaggene litt fortere ut enn vanlig. Det er mye mulig det blir for mye Kaia-snakk for enkelte, men bloggen har alltid handlet om trening, litt kosthold innimellom, og om livet mitt generelt. Og livet mitt nå, det handler ikke om Kaia- Kaia ER livet mitt. Jeg sover når hun sover, trener dersom det passer henne, og er ellers parat med pupp og rene bleier når hun trenger det.
Og jeg ville ikke hatt det på noen annen måte. Jeg elsker den ungen så mye at det gjør vondt, og å blogge uten å inkludere henne hadde vært så unaturlig at alternativet helt enkelt måtte bli å ikke blogge i det hele tatt. Jeg har jo ikke lyst til å slutte å blogge! I alle fall ikke ennå. Selv om jeg strengt tatt ikke skriver så mye smart her inne for tiden (when did I ever liksom?), er det så gøy å bla seg tilbake i gamle innlegg for å lese om ting jeg hadde glemt. Bloggen blir jo som en dagbok for meg, bare at i stedet for å gjemme dagboka under hodeputa, så velger jeg å dele den med dere. Den boka har fått en til hovedperson den 😉 Kanskje blir jeg flinkere på å blogge mindre om Kaia (for hennes egen del) i fremtiden, men akkurat nå klarer jeg ikke la være.
God påske!