Ok, jeg kom til å tenke på en sak da jeg postet treningsdagboken min igår. Eller faktisk så har jeg tenkt på dette en stund. Da jeg var hjemme i Norge i sommer sa nemlig en av mine nærmeste venninner at hun ikke leste bloggen min like ofte lenger. Hun følte at hun ikke trente nok når hun så min treningsmengde, og følte dermed at det var best å ikke følge helt med på hvordan jeg trener. Eller noe i den duren.
Jeg ble selvsagt litt lei meg, men jeg forstår jo svært godt hva hun mener. For det første er jeg 100% klar over at det finnes en grense for hvor intressant det er å lese om hvor mange sett knebøy på 90kg jeg gjorde før frokost liksom, men denne bloggen har bare helt enkelt blitt en slags treningsdagbok, aka en “sesåflinkjegharværttilåtreneidag”-blogg. Heldigvis (og litt uforståelig for meg) er dette noe størstedelen av dere finner inspirasjon i og synes er greit, men jeg ville likevel gjøre det litt mer tydelig hvorfor jeg trener som jeg gjør …i tilfelle det er flere av dere som føler dere demotiverte av å lese hvordan jeg trener. Eller noe i den duren.
1. Bloggen fungerer som en ekstra treniningsmotivasjon i seg selv. Jeg mener, dere hadde kanskje også trent litt annerledes dersom dere måtte “rapportere” til noen om treningsøkten etterpå? Jeg tenker mange ganger at, “nå gidder jeg ikke mer, det spiller vel ingen rolle om jeg tar 3 sett istedet for de planlagte 4”. Men det gjør det når man blogger ser du. Fotballfruen er opptatt av at bildene hun poster er fine (fy søren så snygg den bloggen er btw), og jeg, jeg er opptatt av at treningsprogrammene mine ser bra ut på papir. Så selv om jeg vil gi meg på intervall nr 11, presser jeg meg gjennom den tolvte også fordi 12 stk ser finere ut når jeg skal skrive det ned etterpå.
2. Jeg har trent styrketrening i mange år. For en nybegynner kan det være tilstrekkelig å trene 3 ganger i uken, mens jo bedre trent man blir, jo mer stimuli må muskelen ha for at man skal få progresjon.
3. Selv om jeg trener 5-6 dager i uka, og visse dager trener mer enn én økt per dag, så betyr ikke dette at jeg har like lange og slitsomme økter hver dag. Jeg tenker ofte at noe er bedre enn ingenting, og regner 12 minutter med intervaller på mølla som en fullverdig treningsøkt. Hadde jeg trent hardere hver eneste gang jeg trente, hadde jeg nok ikke orket å trene like ofte.
4. Jeg trener hovedsakelig fordi trening har blitt en helt naturlig del av dagen min. Det går liksom ofte på autopilot. Reiser vi på ferie er det like selvsagt at jeg pakker treningsklær som at du pakker tannbørste og deodorant. Akkurat denne selvsagte innstillingen til trening skulle jeg ønske at jeg kunne selge på grønn resept altså, for det er virkelig digg å kjenne at trene, det er jo bare noe man gjør, istedet for å måtte argumentere for og imot med seg selv før hver treningsøkt.
…og så det kanskje viktigste poenget:
5. Jeg er personlig trener og jobber på ett gym. Jeg tilbringer omtrent 70% av min tid i våken tilstand på SHP, og det er en del av jobben min å være i form. Jeg tror vi alle kan forvente at en personlig trener har andre treningsvaner enn en lærer liksom. Dessuten er det er jo ikke til å komme unna at det ofte er dørstokkmila som er verst, og dere, jeg har jo for pokker ingen dørstokk!! I skrivende stund må jeg ta 13 steg, og så er jeg i gymmet! Det var jo myyyye mer tiltak det var å dra seg på trening når jeg var hjemme i Norge for eksempel. Så til dere som trener 1, 2 eller 7 ganger i uka, og faktisk må dra til gymmen for å gjøre det: freakin bra jobba ass!
Så ja. Nå vet dere det. Og forresten, om dere ønsker at jeg skal skrive om noe annet enn trening så kan jeg det altså. Jeg må bare ha litt konkrete forslag 😉
XOXO, ingerindubai 😉
Comments