Først og fremst, sorry for den clickbait-aktige overskriften (er det strengt tatt clickbait når antall klikk her på bloggen ikke spiller noen rolle??), men det jeg skal fortelle dere når er nesten ikke til å tro. Og det, hold dere fast, handler ikke om trening 😉
Jeg så over min egen Instagram her om dagen og innså at det knapt ser ut som at jeg har gjort annet enn å trene i det siste. De få gangene jeg har skrevet noe her har det også nesten utelukkende handlet om trening, men i dag altså, noe helt annet.
Helt siden videregående har jeg vært avhengig av nesespray. Det står jo på flaska at man ikke skal bruke nesespray i mer enn 14 dager sammenhengende, vel, prøv 14 år! Jeg har vært avhengig av dritten nesten halve livet, og stappet den lille flaska i nesen opp til flere ganger per dag. Hver dag. Det har sikkert blitt en fin liten sum penger brukt på avhengigheten også- jeg burde vært sponsa av Otrivin ass!
Jeg kunne ikke gå noe sted uten nesesprayen. Den var med meg på skolen, på trening og på bryllupsdagen min. Den sto øverst på pakkelista da jeg gjorde meg klar til å få Kaia, og lå i vognen ved hver trilletur da hun var født. Jeg kunne ikke sette meg ned med ett måltid mat uten å ha sprayet innsiden av neseborene mine, og å legge seg uten en flaske nesespray på nattbordet var uaktuelt. Når det er sagt merket jeg faktisk at forbruket gikk ned litt etter at jeg fikk Kaia. Jeg vet ikke om det hadde å gjøre med at jeg byttet type nesespray, eller om det var noe hormonelle greier, men det var i alle fall en forbedring.
Likevel kunne jeg ikke tenke tanken på å slutte. Jeg var jo fullt klar over at det var både skadelig og usunt, men tanken på å være tett i nesen skremte meg mer. Det er jo tortur.
Men ser dere, jeg skriver i fortid. For da vi var i Portugal hadde det plutselig gått flere dager uten bruk av nesespray. Da jeg ble oppmerksom på det gikk det en liten i meg, og jeg tenkte, no more! Jeg skulle challenge meg selv til å la være å røre flasken. Jeg hadde tette nesebor ved flere anledninger, men tvang meg selv til å ignorere det. Det var flyturen hjem jeg var mest bekymret for, for vi skulle fly om natten, og tanken på å sitte med tett nese på ett fly fikk pulsen til å gå opp på meg, men jammen gikk det fint det også. Og så var jeg litt bekymret for hvordan det ville bli hjemme med pollen og alt det der, men nå er det jo flere uker siden vi kom hjem og nesesprayen er urørt.
For en WIN!
Mulig det var dritgørr for dere å lese om, men HERREGUD for en bid deal det er for meg. Så, #sorrynotsorry og sånn 😉
God helg partypeople! Snaiks 🙂