Okei, det var i alle fall én av dere som lurte på hva Ian tok meg med på på bryllupsdagen vår, så da tenkte jeg å fortelle om det. Og i samme sleng kan jeg fortelle om hvordan vi møttes, for det henger liksom litt sammen, og dét er det faktisk mange som har lurt på.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble litt paff da Ian sa jeg bare skulle ha på meg treningsklær for overraskelsen. Jeg går jo utelukkende i treningsklær, bikini eller pyjamas til vanlig, og hadde jo hatt lyst til å pynte meg litt nå som vi skulle ut helt alene og greier. Jeg vasket i alle fall håret for anledningen, tok til og med hårkur (!), og toppet det hele med mascara og rouge. Og det viste seg faktisk at jeg også kunne ha tatt på høye hæler, for Ian tok meg nemlig med for å DANSE SALSA!
Vi har snakket så lenge om å gå på dansekurs, men det har liksom aldri blitt noe av. Etter den ene timen var vi derimot solgt, og signet oss like gjerne opp på enda flere timer.
Jeg har alltid likt å danse, og minnes godt dansing på tå med storebror da jeg var liten. Derfor er jeg så glad at Ian også liker å danse, kanskje ikke like mye som meg, men han kan faktisk litt også! Sånn type swing som man danser til en låt av Hellbillies i et bryllup liksom 😉 Det er ikke få ganger jeg har følt meg som verdens heldigste jente når han har svingt meg rundt på dansegulvet skal jeg love! Jeg blir glad helt inn i ryggmargen og elsker det virkelig!
Så, over til klisjeen da. Som forresten ikke er en klisjé fordi det er sant! Og nå når jeg tenker meg om kan det faktisk være at jeg har fortalt dette før, men da tar vi det i så fall en gang til 😀
Jeg møtte Ian da vi begge studerte Idrett Grunnfag ved Universitetet i Stavanger. Det var mitt første år etter videregående. Jeg hadde egentlig søkt fysioterapi i Oslo, men kom ikke inn. Jeg har ikke vært så lei meg for det i ettertid for å si det sånn, for da hadde jeg jo ikke truffet Ian! Things happen for a reason, osv. Første gang jeg snakket med Ian stod han å kikket på en reklameplakat for salsakurs. Jeg var allerede betatt, og sjenert som søren ovenfor ham, men våget likevel spørre han om han skulle gå på kurs. Da sa han at han allerede gikk, og mer av samtalen vår husker jeg ikke. Men jeg husker svært godt at jeg fortalte mamma samme dag at jeg hadde truffet mannen jeg skulle danse med i mitt bryllup. AND LOOK AT US NOW! Ring på fing og baby på armen og greier ;-D
Det hører også med til historien at jeg var typ avstandsforelsket i ham i nesten ett år, det var seriøst helt grusomt, og det er kanskje derfor jeg synes det er ekstra kult at jeg var så sikker allerede etter første møte. Jepp, klissete, men sant 😉
Snaiks!