..aka Disney World for yours truly!
Jeg hadde gledet meg til å besøke Bali Monkey Forest, men visste egentlig ikke hva jeg kunne forvente meg. You had me at monkey liksom 😉 og vi kan trygt si at jeg var positivt overrasket!
Det var jo søte små aper overalt jo! De gikk på veien der vi gikk, hoppet i trær og busker ved siden av oss, og generelt chillet rundt med en bit rå søtpotet i hånden. Jeg hadde virkelig ikke trodd at vi skulle få komme så nært innpå apene, og var overrasket over hvor fritt apene hadde det i den lille skogen. De kunne jo når som helst ha stukket av liksom, de var ikke inngjerdet så vidt jeg kunne se. Om det var verdt å forlate den eventyrlige lille skogen til fordel for den trafikkerte veien rett utfor er derimot tvilsomt.
Rett ved inngangen satt en bitteliten babyape med det jeg velger å tro var foreldrene sine. Jeg klarte jo ikke dy meg, og satte meg ned på huk for å si hei til den minste. Det tok ikke lang tid før den kom bort til meg, og jeg var fullstendig betatt. Plutselig kjente jeg noe på ryggen, og da hadde en annen ape hoppet opp på meg. Jeg ble selvsagt litt overrumplet med en gang, men syntes jo det var dritkult at den kom for å hilse på (eventuelt for å se om jeg hadde noe den kunne stjele). Helt til den beit meg i skulderen vel og merke den lille rakkeren! Det ble ikke noe merke fra bittet altså, så jeg tror ikke jeg kommer til å dø av rabies- ennå iallefall 😀
Videre inn i skogen var det både templer og fin natur å se, så vi ruslet rundt en liten time før parken stengte.
Jeg vet ikke hva det er med meg og aper altså, men jeg stod og så på en mamma med en liten baby på magen, og kjente jeg kunne ha begynt å grine av alle de gode følelsene jeg fikk inni meg. Mulig jeg kan skylle det på visse hormoner altså, men jeg har alltid vært slik. Helt siden jeg så filmen “Monkey Trouble” har drømmen vært å ha en egen apekatt. At Julius i Dyreparken i Kristiansand var dritpoppis da jeg var liten kan også ha hatt sin innvirkning.
Det er jo ikke til å legge skjul på at jeg kjenner meg selv igjen hos de små krabatene heller da. Stell av mer intime soner som på bilder under her er ikke helt min greie, men da apene satt å pillet hverandre på ryggen var det jo som å se meg og Ian- true story! La oss bare si at vi har en helt egen connection, jeg og apekattene 😉
For ett sted ass! Jeg savner de søte små allerede!
XOXO,
IngerinBali