Vel, jeg har hatt én PT-kunde i dag og svart på litt mail, så vi er kanskje ikke helt tilbake i business, men vi er i alle fall tilbake i Dubai 😉
Vi ankom sent søndag kveld, og jeg kan love at gjensynsgleden var stor da vi traff Ian på flyplassen. Kaia mente hun kunne se ham allerede i det flyet landet, på rullebanen liksom, og det samme gjorde hun jo forsåvidt da vi landet på Sola, bare da var det morfar hun så. Bra syn på den der lille frøkna 😉
Turen tilbake gikk bra, men ikke like bra som da vi reiste til Norge. Kaia snudde døgnet litt da vi var hjemme i Egersund, og la seg i halv 11 draget kvelden før vi skulle reise. Da hun bestemte seg for å våkne klokken 5, etter kun 6,5 timer søvn, visste jeg at dagen på reis ikke ville gå helt knirkefritt. Vi var begge trøtte, og det resulterte i dårlig tålmodighet fra meg når hun var grinete, som igjen førte til dårlig samvittighet da hun omsider sovnet typ 3 minutter etter at vi hadde satt oss i flysetet.
Jeg måtte grine litt på Instastory (hvorfor jeg fant det viktig å dele det med Gud og hvermannsen er det ingen som vet, men det hjalp), og jeg er mildt sagt overveldet av responsen jeg fikk. Trøstende ord, mødre som kjenner seg igjen, og folk som felte en tåre med meg- jeg ble mildt sagt rørt da jeg leste gjennom alle meldingene dagen etter. Mye kan sies om troll, haters og mammapoliti, men det finnes jammen mange bra mennesker også på sosiale medier ass.
I går morges våknet jeg med tidenes skallebank. Seriøst, det minnet om dagen etter jeg hadde vært på Ladies Night med Carina, men jeg hadde ikke hatt så mye som ett glass vin. Heldigvis hadde Kaia og Ian mye “catching up to do” så jeg fikk sove litt lenger. Jeg tømte kofferten vår og vasket litt klær, og så stakk vi på taket for et lite dypp i bassenget. Kaia var i ekstase (for å si det mildt), og jeg var glad for at det ikke var så varmt og klamt som jeg hadde fryktet. Omsider klarte jeg å spise litt også, og pannekakene som jeg har spist omtrent annenhver dag i snart to år smakte enda bedre når Ian også spiste med oss.
I dag har jeg som nevnt jobbet bittelitt, og Kaia har vært i barnehagen. Jeg gruet meg litt til det, hjemme i Norge har Kaia kommunisert bra med folk, mens nå er det ikke lenger like lett. Hun sier noen ord her og der på engelsk, og synger noen engelske sanger, men det er jo norsk hun snakker. Heldigvis gikk det bra i dag, og jeg håper at det fortsetter slik. ..barbehagetantene var i alle fall fornøyde med at jeg hadde kjøpt med norsk sjokolade til dem om ikke annet 😉
Nå har jeg og Ian delt en flaske vin, og jeg kjenner meg mør og klar for sengen. Klokken er strengt tatt bare 8 i Norge så jeg kan ikke skylde på noe jetlag, men jeg er trøtt og tar kvelden likevel.
Snaiks!
Komentarze