Folkens, jeg sitter og svarer på siste rest av spørsmålsrunden, og kom over et spørsmål som jeg kjenner at jeg må dedikere ett eget innlegg til. Jeg tipper nemlig at det er mange flere av dere som selv gjør samme tabbe. Jeg har også vært der selv. Og jeg blir oppgitt. Bare se så oppgitt jeg blir:
why? woman, why?!
Spørsmålet lyder som følger:
Jobben min er aktiv, samt at jeg trener 6 ganger i uken. Der jeg forbrenner ca. 600 kalorier hver dag. Hver dag spiser jeg 1500 kcal, som er min basalforbrenning (antatt). Bør jeg justere dette opp, sett at jeg vil gå i null på kcal ut-inn, da jeg forbrenner 600 kcal ekstra en dag under treningsøkten?
Dersom du kjenner deg igjen i dette, listen up!
yeah you!
Jeg vet jo egentlig ikke hva målsetningen til jenta som stilte dette spørsmålet er, men siden kaloriinntaket er så restriktivt, drister jeg meg til å forutsette av hun vil ned i vekt. Til og med kanskje få litt muskler på skrotten. Jeg vet ikke jeg, men here we go:
Først og fremst: WOMAN! Du må spise! Og jeg mener ikke å bare justere opp slik at du går i null på kcal ut-inn de dagene du trener. Dersom du kun tar inn antall kalorier som trengs for å opprettholde kroppsvev og kroppslige funksjoner (les: basalmetabolisme), hvordan i all verden skal kroppen din kjenne at den har “råd” til å brenne overflødig kroppsfett?
Min teori er (og jeg poengterer, dette er det jeg tror) er at kroppen din i dette tilfellet er på det som vi så fint kaller for sparebluss. Metabolismen din skrus ned, og det gjør det jo svært vanskelig å gå ned i vekt. Jeg sier ikke at det er umulig å gå ned i vekt på denne mengde kalorier, men det er definitivt ikke den smarteste/letteste måten å gjøre det på (igjen, dersom du spør meg, that is!). Enten må du redusere kaloriintaket ytterligere, da har ikke kroppen din noe annet valg enn å tære på eget kroppsfett- bare se på folk som stiller til fitness for eksempel! Men i dette tilfellet har du liten kontroll over om det er fett du mister, eller om det er dyrebar muskelmasse. Det går an å kun miste fett, ikke muskler (igjen, bare se på folk som stiller i fitness), men det er svært krevende og A B S O L U T T ikke noe jeg anbefaler. Iallefall over lang tid. Og vi liker best løsninger som funker over tid, gjør vi ikke?
Et mye bedre, sunnere og mer levbart alternativ er å faktisk spise nok til å fremme fettforbrenning, underlette muskelvekst og gi energi og overskudd til å gjøre hard og effektiv trening som også fremmer fettforbrenning.
Og det handler jo selvfølgelig ikke bare om hvor mye man spiser, enda viktigere er jo hva man spiser. Spis grønnsaker til det vokser brokkoli ut av øra dine, og velg rene, animalske proteinkilder. Spis mindre av det som stopper fettforbrenning (les: sukker og karbohydrater), og unngå/reduser mat som kan fucke opp tarmene dine (f.eks gluten og melkeprodukter). Spis deg god og mett til hvert måltid, slik at du slipper ytterlige stopp i fettforbrenningen som følge av småspising. Slutt med kaloritelling, og lær deg å lytte til kroppens sult- og metthetssignaler.
Men okei, som sagt, jeg har vært der selv. Og jeg forstår at det kan være vanskelig å forstå at å spise mer mat, skal gi vektnedgang. Men som i tilfeller over tror jeg virkelig at det er for lite mat som er problemet.
Jeg kan ikke garantere at det funker, men jeg kan love at dersom det gjør det, så sitter man igjen med ett mye mer avslappet forhold til mat, og man slipper å telle en kalori ever again! Kanskje det er verdt å prøve???
That’s it! Sorry for den strenge tonen 😉
Snaiks!