Ja, det er planen det da 🙂
Jeg har fått dette spørsmålet svært mange ganger, og på en måte forstår jeg jo at det er noe folk lurer på, men for meg er det så selvsagt at vi skal føde der vi bor at noe alternativ ikke ble vurdert engang. Jeg har flere skandinaviske venner som har født i Dubai, og dessuten er det ikke akkurat som at jeg har født i Norge før slik at jeg har noe å sammenligne med. Faktisk sier de skandinaviske mødrene jeg kjenner her som har født både her og i norden, at om de kunne velge så ville de ha født i Dubai igjen. Det lover jo bra.
Vi har en dansk lege, noe som også føles trygt, og for å være helt ærlig var det på grunn av det faktum at hun er dansk at vi valgte å møte henne. Da vet man liksom at vi har noenlunde samme tankegang om hvordan en fødsel foregår, for det er jo ikke til å legge skjul på at det er visse forskjeller med hva som er “vanlig” i Dubai og hjemme i Norge. Her kunne jeg for eksempel valgt å ta keisersnitt dersom jeg ville, selv om det verken var nødvendig for meg eller barnet i magen.
I går var vi på omvisning på sykehuset der vi skal føde. Det er ett privat sykehus, og å føde der koster mellom 20 og 40 tusen norske penger. Dersom man ikke har forsikring vel og merke 😉 Og jommen sa jeg sykehus! De har gratis valet-parkering, og inngangen minnet mer om lobbyen på et hotell spør du meg! Selve fødselen foregår i ett rom, og etterpå får man et eget rom med seng til mor, far og bebis, bad, kjøleskap, TV og alt annet som vanligvis finnes på et hotellrom. Der blir man i to døgn, før man drar hjem og leker mor, far og barn for resten av livet. *insertemoticonmedapesomholdersegforøyneneher*
Et av alternativene sykehuset tilbyr er å føde i et såkalt Hyphnobirthing-rom. Der er rommet innrett mindre “sterilt” enn et typisk sykehusrom. Man kan dempe belysningen, spille musikk, og de har badekar som tillater vannfødsel for de som ønsker det. Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt å føde i vann, men etter å ha sett bassenget i går kan jeg se for meg at jeg i alle fall vil oppi der for å slappe av- eller noe i den duren 😉
Jeg og Ian har jo faktisk tatt et fødselsforberedende kurs kalt Hyphnobirthing, så det passet oss ypperlig at dette er noe sykehuset også kjenner til. Selve navnet Hyphnobirthing er misvisende synes jeg, for det har jo egentlig ingenting med hypnose å gjøre. Det handler mer om å lære seg ulike avslappingsteknikker som skal gjøre fødselen til en bedre opplevelse for mor, far og barn. Det er jo ingen tvil om at en redd og spent kropp føler mer smerte enn en avslappet kropp, og det er vel litt av det som er tankegangen bak Hyphnobirthing.
Noen ting med kurset ble litt for hippie for min del, f.eks skal man ikke kalle rier for “contractions”, men heller “surges”, fordi det er et mindre negativt ladet ord. Jeg tenker jo heller at man kan kalle det hva man vil, bare snakk et språk jeg forstår liksom 😉 Men at vi har fått mye hjelp fra kurset, dét er det absolutt ingen tvil om. Vi har lært mye om fødsel generelt, og om hva slags spørsmål og krav man kan stille til de som er med oss den dagen. Det er mye fokus på mannens rolle i det hele, og det føles veldig bra å ha Ian så inkludert i alt.
Det kanskje aller beste jeg har fått ut av kurset er at jeg har en veldig positiv instilling til selve fødselen. Som nevnt er jeg flink til å uroe meg unødvendig over til jeg ikke kan gjøre noe med, og med tanke på det har kurset vært svært hjelpsomt. Jeg er spent og gleder meg til fødselen på samme måte som man grugleder seg til en eksamen som man har forberedt seg ekstremt bra til. Forberedt i den forstand er jeg egentlig ikke da, for jeg har jo knapt øvd på alle pusteteknikker og sånt som vi har lært, men hodet er på rett plass, og det, det er en ganske digg følelse 🙂
Nå skal det trenes! Snaiks 🙂