Her om dagen fikk jeg spørsmålet om mine tanker rundt det å få tilbake kroppen min etter fødselen. Og det er klart at jeg har visse tanker om det, så jeg tenkte at jeg kunne dele dem med dere også.
Min første tanke er at jeg føler det blir litt feil å kalle det å få tilbake kroppen min. Jeg mener, det har jo vært min kropp hele tiden! Den har bare endret seg litt. Først er man ikke gravid, og da ser kroppen ut på én måte. Så blir man gravid, og kroppen endrer seg selvsagt deretter. Og så kommer beibien ut og man er ikke gravid lenger. Men kroppen har jo hele tiden vært min! Jeg deler den riktignok med en liten krabat inne i magen, men det er min kropp lell. …Woah, første gang jeg brukte det ordet gitt, men syntes det klang bra der så what the heck 😉
Så ja, det er kanskje en bagatell å henge seg opp i hvordan man utrykker det, men jeg synes bare det også forteller litt om hvordan man ser på hele greia, og det er vel derfor jeg finner det viktig å poengtere min initielle tanke.
Jeg forventer ikke at kroppen min skal se ut som den gjorde før jeg blir gravid når jeg ikke er gravid lenger jeg. Ikke rett etter fødselen, ikke 3 måneder etter, og heller ikke 3 år etter jeg har født. Kroppen min har snart båret frem et helt nytt liv, og i mitt hode høres det rart ut at den ikke skal sitte igjen med noe som helst “bevis” på det liksom. Men for all del, det kan jo være jeg tar feil, jeg har jo aldri gjort dette før jeg. Det jeg vil frem til er bare at jeg i alle fall ikke har planer om å stresse med noe hurtig vektnedgang for at kroppen skal se ut som den gjorde før. Den har endret seg over 9 måneder, og da er det urimelig å forvente at endringen motsatt vei bare skal ta 9 uker.
Det blir med andre ord ingen Fotballfrue-tendenser her 4 dager etter fødsel! Altså, jeg kommer muligens til å legge opp et bilde av kroppen 4 dager etter fødselen, det er ikke det. Jeg bare forventer absolutt ikke å se ut som hun gjorde liksom 😉 Men bare så det er nevnt, hadde jeg sett sånn ut 4 føkkings dager etter å ha født en liten bebis så hadde jeg for pokker også skrytt av det på Instagram ass! Sorry.
Anyways. Å få mage og alle endringene jeg til nå har gått gjennom har gått veldig bra, og jeg føler meg som nevnt tidligere meget avslappet i min egen kropp. Overraskende avslappet faktisk. Men det betyr ikke at jeg ikke ser frem til å ha mer enn 4 treningstightser som passer, og å kunne reise meg fra seng eller sofa uten å måtte snu meg 180 grader først. For ikke å snakke om hvor mye jeg gleder meg til å kunne løpe, og å gjøre tunge, sviende bulgarske splittbøy! Og så har jo graviditeten fått meg til å innse at jeg faktisk så ganske alright ut før jeg ble gravid, så jeg skal ikke legge skjul på at det hadde vært ok å en eller annen gang se noelunde lik ut. Jeg har bare tenkt til å gjøre alt annet enn å stresse med å komme dit.
Så vet dere det 😉 Snaiks!
Σχόλια