Jeg ligger i skrivende stund på sofaen med Kaia sovende på brystet mitt og kjenner på hvor heldig jeg er. I snart to uker har jeg vært mamma, og det har virkelig gått over all forventning. Eller, hva jeg hadde forventet vet jeg strengt tatt ikke, for hvordan kan man egentlig vite hva man skal forvente seg når man skal bli mor for første gang liksom? Alt jeg vet er at det går bra, og at jeg er lykkeligere enn jeg noensinne trodde var mulig.
Mye av grunnen til at det har gått så bra er at Kaia virkelig er en snill baby. Hun spiser og sover bra, og gir oss så mange godfølelser i kroppen at det snart flommer over! Og så har jeg så mye god hjelp rundt meg. Mat kan man få levert på døren her, og vi har en maid som kommer og vasker en gang i uken slik at leiligheten er fin og ren.
Den beste hjelpen har jeg derimot i mamma, og akkurat hvor heldig jeg er som får ha henne her tror jeg ikke har gått opp for meg helt ennå. Men at jeg er glad for å ha mamma her i en tid som dette, dét er det ingen tvil om.
Da jeg ble gravid sa jeg til mamma at jeg ønsket at hun skulle komme å være med oss en hel måned. Snill som hun er har hun derfor tatt fri en hel måned fra jobb, og kom altså hit 2 dager før Kaia ble født. Vi fikk noen fine dager med mor-datter kvalitetstid før fødsel, og så har vi virkelig fått fine dager med 3-generasjoners kvalitetstid etter at Kaia kom! Det er så trygt å godt å ha mamma her til å spørre om råd, eller helt enkelt få bekreftelse for at det vi gjør er ok. Og så er det helt fantastisk å se hvordan Kaia roer seg dersom hun er urolig pga magevondt når mamma holder henne. Jeg håper og tror virkelig at Kaia kommer til å bli like glad i sin mormor som jeg var i min.
Jeg får hele tiden høre at jeg må nyte denne tiden med Kaia, og det gjør jeg virkelig, både med Kaia, mamma og Ian. Nå har også storebror, eller onkel Ole, kommet på besøk, og i kveld kommer pappa og Ian’s mor også. Så ja, jeg er heldig 🙂
Snaiks!
Comments