I gamledager (les: før Kaia) var jeg nærmest avhengig av å høre på lydbøker. Eller, jeg var faktisk totalt avhengig. Det begynte da vi bodde i Stockholm og jeg skulle “lese” Stieg Larsson bøkene. Jeg lastet lydbøkene ned fra nett, og opp på den gamle iPoden min, og hørte ulike stemmer lese for meg på t-banen til skole og trening, mens jeg handlet og lagte mat, og mens jeg ryddet og gikk til tvättstugan. Ting som kanskje var litt kjedelige ble plutselig så mye gøyere fordi jeg hadde en spennende fortelling å følge med på. På et tidspunkt kunne jeg ikke gå ut døren uten å ha en lydbok på ørene, og det hendte til og med en gang at jeg begynte å høre en bok på ny, fordi jeg hadde glemt at jeg allerede hadde “lest” den. Så det var med andre ord ikke alltid jeg fulgte like godt med, men det var en veldig koselig hobby likevel.
Jeg har i perioder også hørt på lydbok når jeg har løpt, og forbinder derfor ulike scener fra bøker med ulike steder på joggeløypene mine. Her om dagen da vi så Inferno for eksempel, kunne jeg si til Ian eksakt hvor i Emirates Hills jeg var når hun der dama som jager Langdon og Sienna falt gjennom taket inni det der museet liksom (sorry, det var kanskje spoiler alert..).
Anyway, etter at vi fikk Kaia har jeg ikke hatt like mye anledning til å høre på lydbøker. De tilfellene der det passer kommer så langt fra hverandre at det hadde vært vanskelig å holde styr på handlingen i boka. Derfor har det vært så genialt å høre på podcaster når jeg har kjørt frem og tilbake fra kunder. 40 min kjøring hver vei blir plutselig noe jeg ser frem mot, og bilturen føles mye kortere. Inntil i dag har jeg kun hørt på Sara sine Ingefær-podcaster, fordi jeg måtte jo høre de der hun intervjuet meg, og så ble jeg litt hekta.
Så i dag, etter at jeg hadde lagt Kaia for en liten hvil og var klar for å rydde leiligheten (hva skjer med hvor mye rot det kan bli på bare noen timer ass!?), kjente jeg at jeg hadde lyst på litt underholdning mens jeg gjorde det, og siden Annema her om dagen fortalte at Pia hadde nevnt meg på Treningspodden mer enn én gang, ble jo nysgjerrigperen i meg vekket. Så, jeg plugget i øretelefonene, kun den ene vel og merke sånn at jeg kunne høre Kaia om hun våknet, og lyttet i vei.
Jeg valgte helt random episode nr. 45 (ok, ok, kanskje ikke helt random- den skulle jo fortelle meg alt om rumpetrening ;-P), og selv om jeg ikke fikk høre hele episoden ferdig (det tar jo ikke såå langt tid å rydde denne lille leiligheten) så kjenner jeg at kjøreturen til fredagskundene mine skal bli en lek fremover. Pia og Silje snakket om en eller annen app som måler hvor mye tid man bruker på telefonen per dag, og jeg vet knapt om jeg tørr å sjekke den selv. Jeg har virkelig en lei tendens til å bli sittende å glo på den lille skjermen etter at Kaia har lagt seg, og det er ikke som at jeg lar den ligge i fred når hun er våken heller..
De snakket også om kroppspress, og i den sammenheng må jeg bare linke til dette kjempebra innlegget fra Pia. Og altså, det er ikke bare for at hun skrev noen veldig fine ord om meg (men Pia, de varmet i hjerterota ass!), men fordi jeg føler hun virkelig nailer den her kjipe problemstillingen. Jeg tror absolutt det faktum at det snakkes og skrives så mye om kroppspress bidrar til å øke presset, men samtidig handler det jo om hvordan man tolker og tar til seg det man ser på de der forbaska sosiale mediene. Enkelt er det jammen ikke, men det er så bra det finnes flinke bloggere som bidrar på en god måte, sånn som Pia.
Ble mye snakk om Pia her, men det er bare fordi hun kommer til Dubai igjen om bare noen få dager og har sponset meg med 3 kilo yoghurtnøtter for å skrive dette innlegget.
Neida. Joda.
Neida 😉
Men det gledes! Både til å høre mer på Treningspodden, og til at Prehab Trening kommer til Dubai igjen!
Snaiks!
Comments