Kollegaen min postet den fornuftige teksten nedenfor på Instagram her om dagen, og den var så spot on at jeg helt enkelt måtte låne (eventuelt stjele) og re-poste. For dessverre er det jo sånn at den eneste motivasjonen mange har for trening er at de kan spise mer. Typ “traintoeat #willrunforcake og den regla der.
Altså jeg er absolutt fornøyd med det faktum at min aktive livsstil gjør at jeg kan spise relativt mye sjokolade uten at det får store “konsekvenser”, og kan være den første til å innrømme at tacoen smaker ekstra godt når man har trent og jobbet opp apetitten ti hakk, men det er jo ikke først og fremst derfor jeg trener. For å kunne spise sjokolade liksom.
Det finnes jo så mange flere fordeler ved å trene enn et forhøyet matinntak, og ved å ha spising som (eneste) motivasjon er jeg redd det fort kan bli et veldig usunt fokus. Hva skjer om man blir servert boller en dag man har treningsfri, kan man ikke spise da liksom? Eller kan man spise så lenge man drar ut og straffeløper etterpå for å kvitte seg med angsten?
Nei takk.
Jeg mener virkelig ikke å bagatellisere dette, for jeg forstår det er mange som sliter skikkelig med dårlig samvittighet når det kommer til mat og trening. Jeg bare håper så inderlig at de som trener for å spise klarer å snu på regla, og tester å spise for å trene i stedet. Det er så mye mer logikk i det!
Hva tenker dere?
Comentários