I dag er det to uker siden Kaia ble født, og jeg forstår virkelig ikke hvor tiden blir av! Vi gjør jo ikke annet om dagene enn å sove, spise, kose og gå tur, og likevel flyr tiden mer enn noen gang. Jeg kan ligge med henne på brystet og se og høre henne sove, og plutselig har det gått en time liksom.
På en måte skulle jeg ønske jeg kunne fryse tiden, men samtidig er jeg så spent på hva fremtiden bringer også. Vi har så mye å se frem til! Første smil (altså hun smiler jo ofte, men det er kanskje mer en refleksjon av hva som foregår i magen hennes enn noe annet), og å høre henne le for første gang. Altså jeg smelter bare tanken!
Det blir mye babysnakk på bloggen her nå, men jeg har faktisk ikke tenkt å hverken unnskylde for det eller gjøre så mye med saken. Livet mitt dreier seg jo omtrent kun om Kaia nå, og jeg kan nesten ikke huske hva jeg pleide å skrive her inne før hun kom liksom. Alt jeg gleder meg til når kvelden kommer er en ny dag med den lille bylten av kjærlighet. Heck, jeg nyter til og med nettene med den avbrutte søvnen også jeg!
Så ja, jeg må stikke. Jeg har mer nyting å gjøre 🙂
Snaiks!
コメント