Forrige uke startet vi fase 2 av vårt online treningsprogram, men jeg fikk som nevnt kun kjørt to styrkeøkter og dermed ikke testet dag 3 og dag 4. Denne uken har jeg derimot får gjort alle 4 øktene, og jeg kjenner jeg er stolt over at jeg fikk kabalen til å gå opp.
Joda, jeg har det flott som kan ta med meg Kaia på gymmet for å trene, men vi har jo, tro det eller ei ( ;-P ), andre kunder som trener, og det er ikke like kult å ha Kaia herjende rundt i gymmet når det er andre til stede. Midt på dagen er det ofte ledig, men da sover Kaia, og hun sover best i sengen (eller på stranden). Så ja, jeg er fornøyd med ukas innsats på treningsfronten og håper på samme suksess neste uke.
Men jeg kom til å tenke på en ting under økten i dag. En del av dagens program var å kjøre knebøy på tid. Dvs 60 sekunder på, og kun 60 sekund hvile mellom settene. Altså vi snakker PUMP med stor P, og syre og vondt og pain all over. Så det er mulig jeg klagde litt underveis (jeg gjorde det altså), men kjente meg likevel så tilfreds og glad da jeg var ferdig med det femte settet. Og takknemlig. Takknemlig for at jeg både kan, og har lyst til å trene. Jeg vet jeg har sagt det før, men den treningsgleden der skulle jeg ønske jeg kunne samlet på en flaske og gitt (eller eventuelt solgt, hadde blitt steinrik jo!) til de som synes trening er ett ork.
Nå er det natta her i heimen!
Snaiks 🙂
Comments