Jeg sitter i skrivende stund med en sovende Kaia på fanget. Ian, søskenbarnet mitt, tanten min og mamma sitter her også, med hver sin apple-enhet. Pappa er ute på joggetur- flinkingen! Resten oppdaterer seg på hva som har skjedd på diverse sosiale medier siden sist, og jeg tenker for n-te gang hvor rart det egentlig har blitt.
I går postet jeg dette bildet av meg selv på Instagram. Allerede før jeg tok det visste jeg hva captionen skulle være. “I am posting this for two reasons. To fish for compliments, and because I am proud of my body”. Jeg ville nemlig poste ett bilde der jeg kalte en spade for en spade, de fleste publiserer jo bilder der de er fornøyde med seg selv, og da er det gøy om andre også synes det. Vis meg den som ikke liker komplimenter liksom! Og så er jeg faktisk stolt av kroppen min. Det er helt rått å tenke på den forandringen som har skjedd de 10 siste ukene. Samtidig er det jo helt merkelig. Jeg poster ett bilde, og sier typ fortell meg hvor bra jeg ser ut, og jeg gjør det uten å trekke på skuldrene.
Jeg har sagt det før og sier det igjen, jeg er heldig på sosiale medier. På treningsfilmene jeg la opp da jeg var gravid kom det forståelig nok noen mindre hyggelige kommentarer, men ellers er det egentlig bare fryd og gammen på @ingerindubai. Og komplimentene kom i går. I fleng.
Men det var ei jente som ikke syntes det var kult at jeg postet dette bildet. Hun ble provosert og følte jeg gav dårlig samvittighet til andre nybakte mødre som ikke så ut på samme måte 10 uker etter fødsel. Og så skjedde det andre som er rart med sosiale medier. Før jeg i det hele tatt får svart denne jenta, har flere andre jenter tatt meg i forsvar, og jeg får jo nesten dårlig samvittighet ovenfor jenta som i første omgang uttalte sin mening. Særlig når hun etterpå legger seg langflat og beklager det hun først sa.
Sosiale medier er rart. Og jeg er fullt klar over at jeg bidrar til å gjøre det rart.
Jeg ville bare si det.
Comments