I går kveld reiste mamma hjem, og jeg ble nok en gang minnet på den store bakdelen ved å bo i Dubai. Jeg elsker virkelig å bo her, jeg skulle bare ønske alle jeg er glad også bodde her med oss.
Det har absolutt ikke blitt lettere å takle avstanden etter at Kaia kom, men samtidig har jeg, og de hjemme, blitt flinkere til å sette pris på tiden vi har sammen. I stedet for å grine over at mamma reiste, prøvde jeg heller å være glad for at hun kom, og at vi hadde fått være så mye sammen, bare hun, jeg og Kaia. Men jeg måtte grine litt også da, i bilen hjem. Litt av takknemlighet, og litt fordi mormor hadde reist.
Jeg vet vi er heldige som får så mye besøk, jeg vet om mange som får se familien mye sjeldnere enn vi gjør, men det er fortsatt like trist.
Måtte vinterferien komme fort.
Snaiks!
コメント