Separasjonsangst

På fredag skal jeg ut uten Kaia for aller første gang. Og jeg gruer meg. Separasjonsangst kalles det visst.

På tirsdag kommer en gjeng treningsglade mennesker til Dubai, og både jeg og Ian skal forelese. Lignende tur ble arrangert i fjor også, og det var intet annet enn en suksess! I fjor ble det fredagsbrunch på hele gjengen, og det blir det i år også. Altså nå på fredag. I tillegg er det Ian sin bursdag- mannen blir jammen 32 år! Fredagsbrunch i Dubai betyr for de som ikke vet fri flyt av mat og drikke i svært fancy omgivelser. Vi snakker dagsfylla med stor D.

Helt siden jeg fikk vite at mamma og pappa (aka verdens beste barnevakter) kom til å være i Dubai da, noe som betyr at jeg i teorien kan bli med på brunchen, har jeg vært nervøs. Jeg har vekslet mellom å være nervøs for å være fra henne, til å glede meg til å drikke alkohol for første gang på over ett år, og til å ha dårlig sammvittighet for at jeg i det hele tatt har lyst til å gjøre noe uten Kaia.

En del av meg vet jo at det kommer til å bli kjempegøy, og jeg har jo som sagt bedre barnevakter enn jeg kunne drømme om. Samtidig er jeg bekymret for hvordan det kommer til å gå. Hva om Kaia plutselig ikke vil ta flaske? Hva om jeg blir en sånn som sitter og griner på fest fordi jeg savner henne? Eller hva om jeg blir så “vill” av alkoholen at folk tenker “stakkars unge” liksom. Forsåvidt bryr jeg meg jo ikke så mye om hva folk tenker, men jeg veeeeet at jeg kommer til å ha dårlig samvittighet natten og dagen etter når jeg ikke kan gi henne pupp.

Ja, en veldig lett løsning ville jo vært å bare latt være å drikke, men det kommer ikke til å gå. På slike bruncher blir aldri champagneglasset tomt, og det fristet jo til og med å drikke da vi var der sist med familien og jeg var gravid liksom, så eg vet at jeg i alle fall kommer til å ha lyst nå når det kommer en stor gjeng likesinnede fra Norge.

Jeg tror mange av dere forstår meg, og det er sikkert noen som tenker jeg er en dårlig mor som har lyst til å dra på vift så tidlig. Og så er det nok mange som derimot synes jeg er tidenes hønemor. Men jeg kan ikke for det. Bortsett fra en frisørtime, noen få treningsøkter og 3 PT-timer har jeg jo ikke vært fra Kaia i det hele tatt. Så ja, dette er vanskelig kjenner jeg.

Dersom jeg måtte bestemme meg akkurat nå hadde det vært TOTALT uaktuelt å dra på brunch på fredag. Jeg håper det endrer seg.

..og samtidig ikke.