Her om dagen tenkte jeg for meg selv om jeg noen gang kom til å få lyst til å trene igjen. Smertene i underlivet gjorde forsåvidt tanken på trening uaktuell i seg, men det føltes liksom så poengløst å dra på trening når jeg heller kan bruke tiden på å kose med Kaia.
I går kjente jeg derimot at jeg hadde lyst til å trene, og i dag gjorde jeg det. Jeg ville kjenne hvordan kroppen føltes, og bestemte meg for en lett økt med bare noen få, veldig kjente øvelser for underkroppen. Bekkenbunnssmertene jeg hadde under graviditeten er der litt ennå, så jeg ungikk som vanlig unilaterale øvelser. Så det ble helt enkelt knebøy på meg igjen da- sånn for gamledagers skyld. Og så bare måtte jeg jo gjøre noen repetisjoner med Kaia som belastning da 😉
Det første jeg derimot gjorde da jeg kom inn i gymmet var å løpe (bokstavelig talt) over til pullupsstativet for å se om jeg forsatt klarte å gjøre noen pullups. Og wow, dét var forskjell det! Fy søren for en rar følelse! Det føles jo som jeg ikke har trent siden Ålesund brant, men likevel var det ti ganger lettere å gjøre pullups i dag enn de 3 jeg gjorde forrige mandag. Ok, i alle fall dobbelt så lett, for jeg gjorde 6 repetisjoner 😀
A1) 2 x 6 nøytrale pullups B1) 5 x 15 knebøy @ 50kg C1) 4 x 15 RDL @ 50kg D1) 3 x 20 miniband- walks
Bare sånn at dere forstår hvor lettvint det er for meg å komme til trening, så kan jeg fortelle at vi bor i bygningen dere ser gjennom vinduet på bildene over. Og siden det er privat gym trenger jeg ikke ta hensyn til mange andre kunder når jeg drar med meg både bebis og vogn, og jeg kan lett slenge ut puppen når Kaia trengte påfyll 😉
Jeg føler meg egentlig alltid heldig når jeg er på trening fordi jeg genuint liker å trene, men i dag, i dag følte jeg meg virkelig heldig.
Komentar