Først og fremst vil jeg bare si tusen takk til alle dere som gidder å klikke innom her så ofte, og ett ekstra stort takk til dere som tar dere tid til å legge igjen en kommentar. Dere er så snille! Jeg blir kjempeglad av hvert eneste ord, og smiler fra øre til øre hver gang jeg får en notificationmail!
Jeg blir helt sånn:
Og idag fikk jeg en mail fra en leser som ba om litt diverse råd. Jeg vet ikke om hun ble så mye klokere av svaret mitt, men jeg ville uansett dele litt av det med dere. For det handlet jo om kropp og sånn, noe jeg tror de fleste bryr seg om, på en eller annen måte.
For på veien mot drømmekroppen (heldige dere som har nådd målet allerede!) er det nok mange som velger å trene for mye, spise for lite og generelt være misfornøyd med det ene og det andre uten å fokusere på alt som faktisk er helt topp! Mulig jeg tar feil, men jeg har iallefall vært der selv. Jeg har sløst vekk så mye tid, krefter og disiplin uten å få de resultatene jeg så gjerne ville ha. Jeg har nok aldri latt treningen gå for langt, jeg har bare valgt litt ineffektive metoder. Og når det gjelder maten har jeg vært alt for streng mot meg selv, redd for kalorier og mer opptatt av å spise slik at jeg ikke gikk opp i vekt, enn av å spise det som kroppen min faktisk trengte. Dessuten var jeg veldig sånn “alt eller ingenting” jente. Spiste jeg noe feil til lunch, så var liksom det gjort og da kunne jeg like gjerne spise dritt resten av dagen også. Og så satt jeg der med dårlig samvittighet over min egen selvdisiplin. Smart? Ikke så veldig.
Og det er den der forbaska dårlige samvittigheten og frustrasjonen som følger jeg mener det må bli slutt på! Hver gang du spiser er det ditt eget valg hva og hvor mye du spiser (med unntak av visse familieselskaper der en snill tante prakker på deg x antall kakestykker!). Og spiser du for mye en dag, so f-ing what? I det store mattestykket spiller det jo ingen rolle i det hele tatt så lenge det ikke skjer hver dag.
Og treningen skal jo være gøy! Jeg trener fordi jeg vil, ikke fordi jeg må! Selvfølgelig har jeg også dager der jeg trener samvittigheten mer enn noe annet, men jeg bruker aldri treningen som “straff” for å ha spist feil eller for mye en dag eller fire. Still deg selv følgende spørsmål: hadde du blitt glad dersom noen sa til deg at du slapp å trene på en uke? Ja? Isåfall er det kanskje det du trenger, en ukes treningsfri for å virkelig se hvor mye bedre dagene blir om man også få trent litt.
Ehm.. Nå har jeg skrevet så mye at jeg vet nesten ikke hvor jeg vil hen. Men poenget mitt er vel å la være å stresse. I mitt tilfelle var det først når jeg begynte å gi litt “f” at kroppen min endret seg til det bedre. Jeg tror at tar man det litt med ro, så kan faktisk veien mot drømmekroppen bli lettere å gå. Mindre stress gir flatere mage, bedre apetittkontroll og mer fremgang på treningen. Det tror iallefall jeg!
smil og vær glad for hver dag som går, så skal du se hvor flat mage du får 🙂
Ha en fin lørdag 🙂
Comments