Sist mandag fikk jeg for meg at jeg skulle løpe 3km så raskt jeg kunne på mølla. Fredagen før hadde jeg nemlig løpt samme distanse utendørs, og jeg ville se om jeg klarte å presse meg mer ved å løpe inne. I gamledager, dvs før jeg ble gravid løp jeg jo 3km ganske ofte. Jeg hadde det som en greie med en kunde, vi utfordret og pushet hverandre til å forbedre vår egen tid. Dere som har testet denne distansen vet kanskje at den ikke er særlig behagelig. Den er såpass kort at man må gi på litt, men samtidig tar det jo en stund, og man får virkelig tid til å kjenne at man lever- forråsirresånn!
På mandag kom jeg i mål på 12.18 min, og jeg var kjempefornøyd med resultatet! Jeg gikk ned i leiligheten til Ian og Marie stolt som en hane, og påsto, fortsatt litt høy på endorfiner tror jeg, til Ian at jeg skulle klare å shave av de 18 sekundene. Målet er nemlig å løpe på under 12 minutt. Og jommen sa jeg smør, i går løp jeg på 11 minutt og 57 sekund! Det skal sies at jeg senket inclinen til 0% sånn omtrent halvveis (jeg holdt nemlig på å dø litt og måtte gi meg selv en hjelpende hånd), så det betyr strengt tatt at jeg må prøve igjen med 2% (som av en eller annen grunn er min standard), men fy søren, jeg er fornøyd med den ass!
I dag derimot fikk jeg endelig trent litt styrke igjen. Sist uke ble nok en uke med kun 2 styrkeøkter (tror jeg, jeg ligger i sengen og skulle egentlig sove så jeg klarer ikke tenke helt klart), så i dag kjørte jeg gjennom dag 3 av onlineprogrammet. Jeg er allerede mør og god i både fremside og bakside lår, så det blir interessant å kjenne hvordan kroppen føles i morgen!
Men nå går øya i kryss her, så jeg må signe ut!
Snaiks 🙂