Det er ingen tvil om at min innstilling til trening har endret seg siden jeg fikk Kaia. Trening er som nevnt før ikke noe jeg må, det er noe jeg får lov til, og jeg kan ikke få forklart hvor stor forskjell det utgjør oppe i hodet. Dagene der jeg ikke har lyst til å trene kommer så sjeldent nå for tiden at det ikke er snakk om å “tvinge” meg selv til å trene når jeg egentlig ikke vil. Har jeg ikke lyst så skipper jeg det bare, done deal.
Likevel fikk jeg et snev av dårlig samvittighet da jeg la meg ned med Kaia mens hun hvilte i dag, i stedet for å stikke på trening slik jeg kunne ha gjort siden Ian var hjemme. Jeg har jo allerede hatt to dager treningsfri denne uken, hvilket er dobbelt så mye som vanlig, så jeg kjente meg nesten litt lat.
Men bare nesten. Grunnen til at jeg la meg nedpå var at jeg enda var litt skjelven etter mitt første møte med politiet i Dubai, og det må faktisk få være gyldig grunn. Det var ikke noe alvorlig altså, på vei hjem fra morgenkundene mine var det noen foran meg som bråstoppet, så jeg måtte gjøre det samme, men han bak meg (og han bak ham igjen) var litt for treig på bremsen så han kjørte i meg. Som sagt, ikke noe alvorlig, men en påminnelse på at man som trafikant i Dubai må være 100% fokusert, hele tiden.
Tror forsåvidt at det blir en liten trenings på meg når Kaia våkner, for å riste av meg det ekstra adrenalinet liksom, men enn så lenge ligger jeg her ved siden av henne og er lat litt til 😉
God helg partypeople!
Snaiks 🙂
Comments