Jeg vet egentlig ikke helt hva mental trening er (for jeg gikk glipp av fine Pia sine foredrag om emnet da Prehab Trening var i Dubai), men jeg er ganske sikker på at det jeg gjorde på gymmen i morges kan klassifiseres som nettopp mental trening. Det var iallefall mye mer slitsomt psykisk enn fysisk å komme seg gjennom økten.
Å løpe 10 km ute er liksom greit når man har gjort det ett par ganger. Da distraheres man jo av det man møter langs veien og tiden går litt fortere. Å løpe samme distanse på en tredemølle derimot- herregud. Jeg hadde bestemt oppe i hodet mitt at jeg skulle løpe 10 km, satte mølla på 12 og løp i vei. Etter 3 km hadde jeg lyst å hoppe av. Da er det gøy å vite at man ikke er kommet halvveis engang liksom! Men istedet for å kaste inn håndkleet la jeg håndkleet over mølla slik at jeg ikke lenger kunne se hverken tid eller distanse. Det hjalp litt, men jeg lover, det var kun på viljen at jeg kom meg gjennom.
Rett under 48 minutter senere var jeg klar for det som omtrent er høydepunktet med å bo på hotell: frokosten. Og den levde tilforventningene kan jeg love! Gleder meg allerede til ny runde i morgen. …med frokost altså, det blir lenge til jeg gidder å løpe 10 km på en mølle igjen 😉
Laters!
留言