25. januar 2013 løp jeg mitt første maraton, og i dag gjorde jeg det jammen igjen. Det tok over en halvtime lenger å gjennomføre i dag, men jeg hadde til gjengjeld gjort ca ingenting for å forberede meg, så jeg er meget fornøyd med å ha gjennomført! Dessuten føles kroppen mindre ødelagt enn etter sist gang, og det er jo en relativt grei bonus 😉
Det var ikke noe arrangert løp altså, men det er en gal, gal mann her i Dubai som har som mål å løpe et maraton hver dag i 30 dager (!!!) i anledning “Dubai Fitness Challenge”, og jeg har hatt lyst til å joine ham helt siden jeg hørte om prosjektet. Så i dag gikk alarmen min i halv 4 draget, og klokken 5 var jeg klar for start med maraton-mannen, eller Marcus som han faktisk heter, og en gjeng andre løpeglade folk. Noen gav seg etter en time, og andre hoppet inn underveis. Jeg, Marcus og to andre karer løp hele greia.
Jeg har løpt litt i det siste, men maks 10 kilometer, så jeg startet med en tanke om å henge med så lenge jeg orket. Jeg var litt cocky til Ian i går kveld og bare “jeg vet jeg klarer det, men er ikke sikker knærne mine klarer”, men jeg skal love dere at jeg følte meg som en idiot for å ha tenkt så høyt om meg selv, for fy søren det ble slitsomt etter at vi kom halvveis! Knær, hofter og alt annet gikk det faktisk overraskende bra med, men jeg var så sykt sliten og så glad for at vi var en gjeng som løp som kunne peppe og pushe hverandre. Om ikke vet jeg i alle fall om ei som hadde stoppet etter 27 kilometer!
Med noen vannpauser og litt energigel kom vi omsider i mål, 4 og en halv time etter at vi startet. Som sagt mye lavere tempo enn sist, men jeg føler meg faktisk mer stolt i dag enn jeg gjorde sist. Sist gjorde kroppen så vondt og jeg måtte gå sidelengs ned trappen i en uke, noe som satte en stopper for mestringsfølelsen. I dag derimot er jeg så stolt at jeg hadde lyst til å fortelle det til randoms jeg møtte på lekeplassen. Det fikk bli litt selvskryt til dere i stedet 😉
Jeg vet jo ikke hvordan kroppen vil føles i morgen, men bortsett fra at jeg er stuptrøtt og har telt timene til leggetid siden i morges, så er jeg bare så takknemlig for denne kroppen som lot meg fullføre!
Nå skal jeg spise Ferrero Roche som om det var druer og så stupe i seng.
Snaiks!
Commentaires