Jeg har tenkt lenge på om jeg skal dele dette med dere eller ikke, og kom frem til at det kan være at noen finner trøst eller hjelp i å lese det, så jeg velger å skrive selv om det hverken har med trening eller kosthold å gjøre.
I går var vi hos doktoren og fikk høre at alt stod bra til med knøttet i magen, og når jeg tenker meg om gikk det egentlig over all forventning å bli gravid. Det finnes jo folk som prøver i årevis før noe skjer, men det er ikke de vi hører mest om. For de fleste av mine venninner virket det iallefall bare som at de plutselig ble gravide. Det er jo sjelden folk forteller at de prøver å bli gravide lenge før de faktisk blir det liksom. Men jeg tviler på at det egentlig er sånn. Selv om de aller fleste forteller om graviditeten først når de er gravide, og når alt har gått bra (det var jo akkurat det vi gjorde også!), så skjer det nok mer i kulissene enn de fleste forteller offentligheten. Og så sitter man der da, men sin n-te negative graviditetstest i hånda og føler at man er den eneste i verden som ikke klarer å bli gravid.
Jeg tipper dere husker når jeg var i Los Angeles like etter nyttår- det er iallefall en tur jeg aldri kommer til å glemme for å si det sånn! Anyways, uten å gå inn på detaljer som for noen kan bli litt TMI (les: too much information), så bestemte jeg meg for å ta en graviditetstest mens vi var der. Dere kan jo tenke dere scenarioet, jeg har blitt fløyet til LA på førsteklasse, sjekket inn på det koseligste hotellet jeg noengang har satt mine føtter i, shoppet som om det ikke fantes en dag i morgen, og på toppen av dette var jeg jetlagget ut av en annen verden. Og så står jeg der da med en positiv graviditetstest i hånda. Overrasket var bare fornavnet, så gledestårene kom og jeg ringte til Ian uten å engang sjekke hvor mye klokka var i Dubai.
Desverre fikk jeg en blødning tre dager etterpå, og da jeg kom hjem til Dubai kunne doktoren fortelle at jeg hadde hatt en spontanabort. Det kan kanskje høres merkelig ut, men da hjalp det faktisk å vite at noen av mine næreste venninner har gått gjennom det samme. Iallefall med tanke på at de nå har verdens nydeligste barn. Og det er litt derfor jeg har lyst til å dele dette. Det hjelper å vite at man ikke er alene. Som nevnt føler jeg at alt dette med å bli gravid har gått bra for oss, for det har det jo virkelig, men likevel. Å miste det lille frøet gjorde vondt selv om jeg bare hadde visst om det i 3 dager, og jeg kan helt ærlig ikke forestille meg hvordan det må være å oppleve det samme lenger ut i graviditeten.
Dette skal ikke bli en graviditetsblogg altså, men det å være gravid gjør virkelig mye med både kropp og sinn så det blir helt enkelt litt andre tanker i hodet mitt for tiden. Så jeg håper det er greit at jeg deler 🙂
Nå skal jeg prøve meg på en økt i gymmet etter to dagers treningsfri. Økten på tirsdag med 10 x 10 i både knebøy, push ups, glute ham raise og sittende roing satte virkelig sine spor i kroppen skal jeg love! Men nå må jeg får rørt på skrotten ass..
I’m out, vi snaiks 😀
Comments