Det er nå 11 dager siden jeg fødte Kaia, og jeg har gått ned 11 kilo. Magen er flat og myk, og det er søren men resten av kroppen også. Jeg har ikke hatt på meg jeans på over 9 måneder, men her om dagen testet jeg et par og jeg gled rett i. Litt lovehandles fikk jeg riktignok av den high-waistede buksa, men likevel. Jeg ble ganske overrasket.
Det ble jeg mildt sagt også når jeg snudde meg rundt og sjekket ut rompa. Den var liten og helt flatklemt av den stramme jeansen. Lårene har også krympet. Altså, hamstrings minsket jo mens jeg var gravid, men nå er også quadriceps mye mindre, og mine quadriceps har vært store så lenge jeg kan huske.
For det første hadde jeg aldri trodd at kiloene og magen skulle forsvinne så fort. Jeg har jo på ingen måte gjort noe for å få fortgang på saken, men tydeligvis har det hjulpet at man er morgen, snacks, og middagsmat for en liten krabat. Men jeg hadde i alle fall ikke trodd at jeg skulle “miste” musklene mine så fort. Jeg har jo for pokker drevet hypertrofitrening til den store gullmedalje i flere måneder, og hadde helt ærlig trodd at det skulle sette sine spor. Men nei. Det føles som at jeg knapt har muskler igjen på skrotten når jeg tar på meg selv, og jeg kjenner ikke igjen min egen kropp.
Det må være noe hormonellt som er årsaken til denne drastiske forandringen. Jeg nekter å tro at det bare er fravær fra trening.
Men altså, dere må misforstå meg rett, jeg klager ikke. Det er selvsagt kjempegøy å ikke se så gravid ut lenger nå som jeg faktisk ikke er det, jeg bare hadde ikke forventet at det skulle gå såpass fort, og hodet henger liksom ikke helt med i svingene.
Og én ting til. Pupper.
Herregud.
Comentarios