Kan ikke fatte at det allerede er ett år siden.
Vi bodde forsatt i Norge da, men hadde vært i Dubai for å se på lokal til jobben. Jeg husker jeg fikk en sms av pappa der han skrev at det hadde gått av en bombe i Oslo. Jeg sa det til Ian, men vi forstod ikke alvorlighetsgraden av det, og tenkte vel ikke så mye mer over saken. Det var når vi skulle på flyet for å reise hjem, og Jens Stoltenberg var på fremsiden av de utenlandske avisene man får på flyet at vi forstod at det var alvor. Hva gjorde han der liksom? Vi fikk oppdatert oss på noen få detaljer om hva som hadde skjedd, men det hele var forsatt veldig uvirkelig. De utenlandske avisene var heller ikke helt oppdaterte på informasjonen og vi var usikre på hva som egentlig hadde skjedd. Å komme til Gardemoen den gangen var en rar følelse. Det var som man kunne lese i ansiktene på folk hva som hadde skjedd.
Idag går tankene mine først og fremst til de pårørende, men også til de som kjenner noen, som kjenner noen, som . .
Og til dere alle; ta vare på de dere er glad i. Ikke bare idag, men hver dag. Si det til dem og vis det så ofte dere kan!
Stor klem fra meg
Comments