En venninne sa nylig til meg at hun håpte hun og sin datter ville få et like bra forhold som jeg og mamma har, og wow, sånt blir jeg jo helt rørt av! Samtidig må jeg jo si at jeg håper på det samme. Dersom Kaia bare blir halvparten så glad i meg som jeg er i min mamma, så ligger vi godt an liksom.
Og jeg kan jo ikke si at jeg har blitt mindre glad i mamma etter at jeg ble mor selv. Tvert i mot. Ikke bare på grunn av all hjelp vi har fått, og for alt hun er for Kaia, men fordi jeg forstår enda bedre alt hun har gjort for meg. Jeg har alltid visst at mamma har en enorm kjærlighet og omsorg for oss. Ikke bare for meg og broren min, men for pappa, Ian, og til og med de eldre menneskene hun møter i jobben sin. Men nå forstår jeg jo at å være mor handler om så mye mer enn bare det. Uro, bekymringer, ansvar, forpliktelser, uselviskhet, mange tårer og en helt (excuse my French) føkkings sinnsykt stor jobb. Som man forøvrig aldri blir ferdig med. Uansett hvor stor jeg blir så vil mamma alltid være mammaen min. Og for det er jeg evig takknemlig.
Takk for at du er du mamma, jeg er så uendelig glad i deg ♥
PS! Videoen her er en liten throwback til da mamma hadde bursdag for to år siden, men budskapet er fortsatt like aktuelt 🙂