Da vi flyttet til Dubai var jeg fast bestemt på at jeg aldri kom til å kjøre bil. Med 6 felt hver vei og en gjennomsnittsfart på 120 fristet det svært lite å sette seg bak rattet. Men jeg husker veldig godt hvor fantastisk det føltes da jeg endelig våget, og kunne sette meg i bilen helt alene uten Ian eller en taxisjåfør ved siden av meg. Og det var denne følelsen jeg minnet meg selv på i dag, da jeg litt smånervøs skulle kjøre til kjøpesenteret. Mamma og Kaia var jo med (derav overskriften), men det var jeg som skulle kjøre.
Da Ian kjørte mot stranden i går gjorde en bitteliten feilkjøring at turen som skulle tatt i underlkant av 20 minutt tok over 45 minutt, så med det ferskt i minnet var det full fokus på og av motorveien. Men det gikk bra, og “klappe seg selv på skulderen”- følelsen var på plass.
Vi fikk kikket og shoppet i flere timer før sjefen (les: Kaia) gjorde tegn til at det var på tide å komme seg hjemover, og det var nok fornuftig med tanke på lommebøkene våre også gitt 😉
God natt :-*
Comments