Vi reiser hjem til Norge, og så reiser vi hjem til Dubai igjen. Begge steder føles som hjemme, men nå var det jammen lenge siden vi hadde vært i vårt norske hjem. Da flyet rullet inn på Sola flyplass gikk det opp for meg at jeg faktisk ikke har vært hjemme siden i fjor sommer! Med andre ord var det jammen på tide!
Og så var det godt. Regnet øste ned og Kaia frøs i det vi satte foten utfor flyplassen, men det får bare være- norsk, frisk luft gjorde godt for liten og stor.
Flyturen hjem hadde jeg gruet meg litt til. Ian reiste som sagt til Egypt, så det var første gang jeg og Kaia skulle fly så langt alene. Hun er så kjapp og jeg var bekymret for at hun plutselig skulle stikke av, og så er det ingen tvil om at jeg ville savne Ian’s hjelp til bæring, løfting, innsjekk og egentlig alt. Typ en så liten ting som å gå på toalettet på flyplassen uten å måtte ta med seg kid og koffert liksom.
Jeg hadde riktig nok forberedt meg på det værste, men det gikk virkelig over all forventning. Filmer og snacks i fleng gjorde nok sitt, men den tålmodigheten Kaia viste i går har hun i alle fall ikke fra meg for å si det sånn.
Vel hjemme hos mamma og pappa fikk jeg min etterlengtede brødmat med ost og skinke, og kunne legge meg for å sove med vinduet åpent i stedet for sus fra ACen- åh, livets små gleder ass!
Nå sover den lille sjefen min, så jeg skal prøve å komme a jour med litt mail og sånt.
Snaiks 🙂
Commenti