På torsdag var jeg og Kaia på en aldri så liten (veldig spontan) photoshoot ved bassenget i bygget der vi bor. Fotografen som tok bilder av Kaia da hun var nyfødt har tatt bilder for oss flere ganger siden den gang, og sendte meg en melding med spørsmål om å ta noen til. Jeg, som tar alle bilder med mobilen og derfor synes det er ekstra stas med bra bilder, sa selvsagt ja.
Kaia var i godt humør (vel, mesteparten av tiden i alle fall), solen strålte, og fotografen er flink og supersnill, så det var en meget bra start på dagen. Derfra fortsatte jeg og Kaia dagen på stranda, men da jeg fikk mail om at bildene var klare kunne jeg ikke komme meg fort nok hjem for å sjekke.
Dere vet at jeg liker å dele bilder på Instagram, så selvsagt havnet noen av bildene der allerede samme kveld. Det tok ikke lang tid før tilbakemeldingene kom inn, og noen av disse var fra personer som var bekymret over at bildene kunne bli misbrukt. Jeg antar at flere også har rapportert om dette til Instagram, for dagen etter ble noen av bildene av meg og Kaia fjernet av Instagram.
Det er fryktelig trist. Ikke at de ble fjernet, herregud, jeg har jo bildene selv om trenger jo ikke ha dem ute for alle å se. Men jeg synes det er trist at man ikke skal kunne dele ett kjærlig bilde mellom mor og datter fordi det finnes ekle mennesker som kan gjøre vakre, uskyldige bilder til noe skittent.
Dere vet uttrykket, det man ikke vet har man ikke vondt av? Jeg er helt klar over at det er naivt (og feigt?) av meg å tenke sånn, men å være “lykkelig uvitende” over hvilken forferdelig verden Kaia skal vokse opp i er nesten som en overlevelsesmekanisme jeg tror jeg må ha for å ikke bekymre meg i hjel. Det er lov å være uenig, men jeg kan i alle fall være ærlig nok til å innrømme hvordan jeg tenker.
Jeg tenker alltid over hvilke bilder jeg deler, og kommer til å gjøre det med enda mer kritiske øyne fremover. For, vi lever i en syk verden.
Comentarios