Det har allerede blitt litt trening her i Portugal, for som dere kanskje allerede vet hører trening og ferie sammen i min verden. Jeg delte litt av dagens økt på Instastory og ble nærmest beordret av en følger om å hvile! Mulig jeg er rar, men jeg blir aldri helt vant til at helt fremmede “bryr seg” så mye om hva jeg driver med. Så jeg takket for omsorgen og forsikret vedkommende om at jeg trener hvis jeg kan og vil, og hviler godt mellom slaga. Resten av dagen har jeg tross alt ikke gjort så meget, typ solt meg i 3 timer og badet litt med Kaia.
Det er helt innafor å ta treningsfri på ferie, men jeg synes heller ikke man skal bli sett på som fanatisk om man ønsker å holde det gående. Men men, man kan ikke gjøre alle til lags si!
Første Portugaløkt gjorde jeg både da vi var her for første gang i 2016, og i fjor. Jeg måtte lete frem videoene fra siste forsøk, og kunne faktisk tydelig se at det har blitt en forbedring. I 2016 var det jo strengt tatt bare 6-7 måneder siden jeg hadde født, så det var jo å forvente at nivået skulle ta seg opp litt derfra, men til og med fra i fjor til i år har jeg blitt sterkere. Det skulle bare mangle tenker du kanskje, men tatt i betraktning at jeg trener mest “for å ha trent” og egentlig ikke har særlig fokus på fremgang når jeg trener, så var det kult å se at noe har skjedd.
I morges foreslo Ian litt løping før frokost, og jeg var selvsagt ikke vond å be. Svigerfars hus ligger midt i en lang bakke, og å løpe fra bunn til topp tar litt under 4 minutt. Den er med andre ord perfekt for langintervaller, og siden jeg har løpt en del 4-minuttere i det siste var jeg spent på hvordan det ville gå.
Og det gikk kjempebra! Runners highen var et faktum og det ble bonusintervall og hele pakka. Jeg tror vi kan konkludere med at man blir bra på det man gjør ofte.
Nå må jeg sove ass,
Snaiks 🙂
Comments