Hvis dere følger meg på Instagram husker dere kanskje et drøyt bilde av meg i en haug med klær og stuff fra Reebok. Mens vi var i Norge hadde Reebok nemlig sendt 3 (!) esker med klær, sko og bager til meg og Ian, og jeg var mildt sagt overveldet da jeg gikk gjennom alt.
Jeg har fått så mye treningsklær de siste årene at jeg ikke lenger har plass i skap og skuffer. Faktisk er det lenge siden jeg gikk tom for plass, og jeg har begynt å bli litt stresset av denne plassmangelen nå som vi snart skal bli 3 i vårt lille hjem. Stakkars lille bebis har jo for pokker knapt plass til ett par knøttsmå sokker fordi mammaen og pappaen har 50 par sko. Hver.
Så selv om det var kjempemye fint i eskene fra Reebok, så kjente jeg helt enkelt at jeg ikke kunne ta med meg alt hjem. Jeg plukket ut sokker (jeg har forsatt litt plass i sokkeskuffen min), noen t-skjorter og to tightser (ja, for jeg har liksom ikke nok fra før..) og bestemte meg for å gi resten til jentene på jobb.
Så satt jeg der da, på kontoret på jobb og følte meg utakknemlig som fy av å ikke engang ta i mot en gave fra de snille folkene på Reebok. Jeg mener, de fleste ville nok bli kjempeglade for bare en liten brøkdel av det jeg fikk liksom. Så jeg laget en lang snapstory på Snapchat (@ingerindubai) hvor jeg prøvde å unnskylde meg selv med at jeg ikke var utakknemlig, men gavmild med de på jobb, da damene som vasker lokalene våre kom for å ta kveldsvasken. Da kom jeg på å gi skoene jeg hadde fått til dem, og dere skulle sett hvor glade de ble for hvert sitt par med nye sko 😀 Jeg blir glad inni meg av å tenke på smilene deres, og det er virkelig sant at den beste gleden man kan ha er å gjøre andre glad!
Så, utakknemlig eller ei, det der føltes bra 🙂 Laters!
Comments