Da jeg var liten var jeg redd for vampyrer. Det tror jeg startet etter at jeg så A Vampire in Brooklyn, og det hjalp jo heller ikke at broren min truet med å bytte ut englebildet jeg hadde over sengen med vampyrbildet under bokstaven V i Barnas Store Leksikon.
Jeg husker også at jeg var svært redd for brann i en periode. Og etter at jeg så Dante’s Peak var jeg redd for at det skulle bli vulkanutbrudd. Hallo! I Egersund!? Scenen der Pierce & co sitter i båten og den gamle damen redder dem ved å hoppe uti syrevannet sitter som støpt på netthinna ennå.
Jeg har heller aldri likt edderkopper. Å svømme i vann der jeg ikke kan se bunnen har også alltid freaket meg ut litt. Da jeg var avisbud (det var i perioden alle Skrik-filmene kom) var jeg livredd for store steiner som i mørket så ut som en mann med kappe!
Etter at broren min fortalte meg om Candyman var jeg også redd for å se meg selv i speilet.
Kanskje jeg ikke burde sett så mye film- eller hørt så mye på broren min?!
Nå for tiden er jeg mer redd for at det skal skje noe med dem jeg er glad i, eller at jeg skal gå på trynet i en betongtrapp og slå ut fremtennene.
Fy søren, kjenner jeg får angst bare av tanken. Faktisk tror jeg at 9/10 mareritt har å gjøre med at noe skjer tennene mine! Noen som er flinke på drømmetydning og vet hva det betyr???
留言