top of page
Writer's pictureInger Houghton

Challenge accepted!

Mens vi venter på at vår egen treningsfasilitet skal bli ferdig har jeg og min kjære (la oss kalle ham Ian) jobbet som frilans PT’er i tillegg til arbeidet som oppstarten av businessen fører med seg. Her om dagen kom Ian hjem å spurte meg om jeg kunne tenke meg å springe et 10km løp sammen med en av kundene hans. For en del år siden da jeg trodde jogging var det eneste som krevdes for å få drømmekroppen hadde dette vært null problem, da jogget jeg jo slike distanser ofte. Nå har derimot styrketrening blitt første prioritet i mitt treningsregime, og løpingen har dermed måtte vike, iallefall de lengre distansene (ja, jeg synes 10km er langt!). Dermed var jeg litt tvilende i forhold til spørsmålet hans og svarte nei. Da kontret Ian like gjerne med å si at han allerede hadde fortalt kunden at det var greit- så det ser altså ut til at jeg skal løpe et 10 km løp 27. januar. Løpet arrangeres i anledning Dubai Marathon, så det kan jo i og for seg bli en kjekk utfordring, de er jo ganske flinke på å stelle i stand arrangement i denne byen!

Såååå, jeg må altså løpetrene litt den neste uken, og idag startet jeg med å teste hvor lang tid jeg brukte på 10km. Jeg har nemlig alltid løpt en viss tid, istedet for å løpe en viss distanse.


Fit for fight og klar for 10km på tredemøllen


Etter eksakt 51min og 30sek var jeg ferdig- og glad for det! Siden det å løpe på mølle ikke akkoratt er det samme som å løpe ute, hadde jeg 2% stigning på løpebandet, for å kompensere litt iallefall..


utsikten min mens jeg løp- neste gang løper jeg ute!!


Et tips til deg som har lyst å få et mer effektivt løpesteg er “pose-running”. Da skal man lande på framfoten, istedet for helen som de fleste gjør. På denne måten bremser man ikke opp farten like mye for hvert isett, og man kan dermed løpe raskere. “Pose-running” vil nok kjennes litt rart ut de første gangene, man løper jo liksom på tå! I tillegg må jo musklene i leggene jobbe på en helt annen måte, så det kan jo føles tyngre også. Men jeg lover, når du har mestret teknikken, vil det kjennes HELT UNATURLIG å sette helen i først ved hvert løpesteg 😉

Jeg lærte meg å løpe på denne måten først og fremst ved å bytte løpesko. Jeg byttet ut alle mine joggesko med Nike Free’s og fivefingers. Siden slike sko har svært tynn såle blir man automatisk litt mer restriktiv med å “lande” på helen – tenk deg å løpe uten sko på asfalt, da løper man nok litt mer “forsiktig”.


mine favorittsko 🙂 brukes til alt!


I tillegg løpte jeg en del bakkeintervaller. I oppoverbakke blir det enda tydeligere hvor mye man bremser farten når man setter i helen først (man får jo også fin rumpe av å løpe bakkeintervaller, men hvem bryr seg vel om sånt!?).

Så..pose running is the shit tydeligvis 🙂

Forresten, dersom noen har tips til bra musikk å ha i ørene mens jeg løper tas det imot med takk! Tenk så mye motivasjon det kan være i litt rytmer 😉

Inger

1 view0 comments

Comments


bottom of page