Wow, 3 innlegg på én dag- det må være rekord ass. Men jeg fikk bare noen gravidtanker som jeg hadde lyst å dele med dere.
Jeg blir tjukkere og tjukkere for hver dag, og prestasjonskurven i gymmet er ikke akkurat stigende. Jeg spiser mye mer og annerledes enn hva jeg vet jeg burde, og det skjer svært mye oftere enn før at jeg dropper å trene selv om jeg egentlig har både nok energi og tid til det.
Dette er ting som tidligere hadde stresset meg, men som jeg nå tar helt med ro egentlig. Ok, iallefall 90% av tiden, og det er ikke så værst for ei som kunne finne på å klage på slike ting rett som det var- bare spør Ian!
Ett godt eksempel er nå når vi var på Bali. Selv om jeg er ganske flink til å holde treningen gående på ferie (pokker heller, på Bali trente jeg jo bedre enn jeg gjorde ukene før hjemme i Dubai!), glir det ofte litt ut med maten. Jeg koser meg alltid med frokostbuffeten, og spiser ofte større porsjoner til lunch og middag enn jeg ville gjort hjemme. Resultatet blir jo at jeg går opp litt i vekt, og selv om det mest sannsynlig bare er denne berømte vannvekten lar jeg det påvirke humøret akkurat litt for mye. Da vi var i Vietnam rundt nyttårstider for 2 år siden følte jeg meg så ekkel i kroppen til slutt at jeg lot det bestemme hva jeg synes om Vietnam som feriested sånn generelt liksom. Luftfuktigheten var konstant høy, og jeg var hoven i ansikt, fingre og føtter. Og så sleit jeg med maten. Veldig. Fiskesuppe er ikke min greie ass. Det er nesten flaut å innrømme, men det faktum at jeg følte meg så uvel i egen kropp, resulterte i at jeg ikke klarte å nyte den svært annerledes kulturen og alt det nye og spennende vi fikk oppleve.
Det var derimot ikke greia da vi var på Bali. Vi hadde pizza til lunch flere dager, og spiste både forrett og hovedrett til middag hver kveld. Jeg satt likevel ikke igjen med tanken om at “nå gir jeg f, og bare spiser alt jeg kommer over”. Jeg koste meg med maten, spiste meg ikke unødvendig stappmett (for det meste), og sa ikke nei takk til is når Ian foreslo det. Fy søren for en digg følelse ass!
Nå høres det kanskje ut som at jeg hadde ett helt nazi forhold til mat før, men dere som har følgt meg lenge vet forhåpentligvis at dette ikke er tilfelle. Jeg vet jo for all del hva jeg synes det er verdt å skeie ut med og ikke om man kan si det på den måten, men var alikevel ikke den som angret rompa av meg om det slank ned en ekstra sjokoladebit eller 10 enn det jeg hadde tenkt. Så ja, jeg var avslappet før graviditeten også, men det er ikke tvil om at dette har blitt bedre de siste ukene.
Jeg kjenner meg ok med de kroppslige endringene som skjer, til tross for at jeg har gått opp 7 kilo “allerede” på en kropp som dessuten ikke var i sin beste form i utgangspunktet. Mye av dette har nok å gjøre med at jeg begynner å få en liten mage som faktisk avslører at jeg er gravid, i motsetning til å bare se ut som at jeg har gått opp en del i vekt liksom. Dessuten vet jeg jo at jeg skal bli mye større, og hva er da vitsen med å stresse over at nettopp det skjer?
Men helt ærlig er jeg overrasket over at jeg føler det slik. I motsetning til en av mine næreste venninner som virkelig gledet seg til å få stor mage lenge før hun ble gravid, har jeg alltid tenkt at dette er noe som ville bli en liten utfordring for meg. Og selv om det selvsagt har vært, og forsatt er, dager hvor jeg bare føler meg ekkel og savner min gamle kropp, må jeg i hovedsak si at det har gått over all forventning.
Og la meg si dere en ting, når vi har spist gigantiske middager på Cheesecake Factory, og samtlige ser ut som at de er 5 måneder på vei, er det meget digg å bare kunne slappe av å presse magen ut enda mer 😉
XOXO
Ingerandthebump
Comments