Delayed onset muscle soreness. You bet.
Idag kan dere få kjøpe beina mine billig av meg. Gangsperren i leggene, rumpa og lårene kan jeg forsåvidt leve med, men knærne. Ojojoj…
Jeg må gå sidelengs ned trappene, og jeg har ikke engang klart å glede meg over det faktum at jeg faktisk har gjennomført ett marathon fordi det gjør så vondt! Pliiiis kjære Gud, la de bli bra igjen!
Jeg må bare få syte å klage litt, så satser jeg på at kroppen er tilbake til normalen om ett par dager. Og det er jo ganske kult å kunne si at jeg har løpt 42km- det var bare ikke like kult mens det hele sto på 😉
my lucky number?
NERVØS!
det er kaldt i Dubai når klokken ikke har passert 7
venting..
morgentåken sørget for eksemplariske løpeforhold
smilende- vel uvitende om torturen i vente
Men dere, tusen tuuuuuusen takk for alle lykkeønskninger før løpet, og gratulasjoner etterpå. Dere er helt supre!!! 😀
TAKK 🙂
Ha en fin lørdagskveld! Her har mesteparten av dagen foregått i horisontalen, og der forblir jeg en times tid til før det blir sovings.
Later!
Opmerkingen